Hopp til innhold

Slik blir NRK-serien om 22. juli

NRK-dramaet «22. juli» handler om menneskene som ble kalt ut på jobb den dramatiske fredagen. Her ser du de første klippene.

DA NORGE BLE SATT PÅ PRØVE: Helsepersonell ble hasteinnkalt.

På nyåret er det premiere på NRKs dramaserie «22. juli». Denne gangen handler det hverken om ofre eller gjerningsmann. Serieskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune forteller historien om 22. juli gjennom de mange som på ulike måter ble berørt av terroren i sitt arbeid. Helsearbeidere, politifolk, lærere og journalister.

– Gjennom disse historiene vil vi vise hvordan 22. juli har påvirket oss som samfunn, sier NRKs dramasjef Ivar Køhn.

– Men er det ikke på tide å legge dette bak oss?

– Svaret er nei, sier Ivar Køhn.

Ivar Køhn, programredaktør i NRK

DRAMASJEF: Ivar Køhn.

Foto: Ole Kaland/NRK

– Mye av det vi snakker om, og mye av det som skjer i det norske samfunnet i dag reflekterer hendelsene 22. juli. Måten vi organiserer samfunnet vårt på, og diskusjonene om våre grunnleggende verdier er preget av det som skjedde, sier han.

Ivar Køhn mener det derfor er i kjernen av NRKs samfunnsoppdrag å rette fokus mot sider av det nasjonale traumet.

På jobb

PÅ JOBB: Journalister og helsearbeidere i en scene fra serien.

Foto: NRK

– Dette handler om demokrati og samfunn, og det berører oss fortsatt. Vi må ikke slutte å reflektere rundt hvorfor det gjør det, sier Køhn.

De som var på jobb

Serieskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune fikk ideen til serien ganske tidlig etter hendelsene, og har brukt flere år på intervjue folk som ble kastet ut i dramaet gjennom sitt arbeid. Ifølge Sletaune satt det for mange langt inne å fortelle.

22 Juli

SERIESKAPERNE: Sara Johnsen og Pål Sletaune.

Foto: Ole Kaland/NRK

Sara Johnsen sier til NRK at det føles nødvendig å bidra til å belyse og bearbeide sporene etter 22. juli også gjennom kulturuttrykk som dramaserier.

Basert på den omfattende researchen og alle samtalene med dem som ble involvert, har Johnsen og Sletaune skapt seriens hovedpersoner.

– Alle er fiktive, ingen av dem som har fortalt historiene sine skal kunne kjenne seg igjen, sier Pål Sletaune.

ETTER BOMBEN: Alexandra Gjerpen er et av få kjente ansikter i 22. juli. Hun spiller Aftenposten-journalisten Anine.

De aller fleste skuespillerne er dessuten ukjente for folk flest. Serieskaperne har valgt å gjøre det slik for at publikum ikke skal assosiere karakterene til andre serier.

Viser smakebiter

NRK legger i disse dager siste hånd på 22. juli-serien som det har tatt fem år å lage.

De første klippene fra serien vises offentlig for første gang onsdag kveld under Seriedagene i Oslo.

NRKs dramasjef er spent på reaksjonene.

– Det er laget filmer og skrevet bøker om 22. juli før. Vår hensikt med serien er å bidra til refleksjon om norske systemer og norske verdier. Det gjør vi gjennom å fortelle historier som fortjener å bli fortalt, sier Ivar Køhn.

Han legger til at serieskaperne og NRK har lagt stor vekt på etiske vurderinger og hensynet til ofrene og deres familier.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober