Hopp til innhold

Slakter lyden av Bocelli

Anmeldere er enige etter Andrea Bocellis opptreden i Norge torsdag - lyden var altfor dårlig.

Andrea Bocelli på Telenor Arena

Ikke alle hørte at Sølvguttene sang sammen med Andrea Bocelli på Fornebu torsdag.

Foto: NRK

Sjelden har jeg hørt et så stort orkester og kor klinge så pistrete, både på grunn av feilbalansert oppmikking, og helt sikkert minimalt med prøvetid. [...] Det gikk også ut over Sølvguttene, som man nesten ikke kunne høre at var med i et par nummer.

Ragnhild Veire, klassiskanmelder i NRK / NRK.no

De dårlige anmeldelsene overrasker arrangørene i Stork Entertainment Group.

– Det var en stor overraskelse for oss at noen av anmeldelsene var såpass negative. De tilbakemeldingene vi har fått har vært ubetinget positive, forteller Ann-Jeanette Brannvoll i Stork som poengterer at hun selv ikke har lest alle anmeldelsene.

Den italienske tenoren og smørsangeren Andrea Bocelli åpnet torsdag sin seneste turné i Skandinavia på arenaen på Fornebu. Sammen med et gjestesolister, Sølvguttene og et orkester med 120 musikere, serverte han 15.000 publikummere klassiske operautdrag og enkelte popballader. Spesielt Bocellis framførelse av balladene har gjort ham verdensberømt.

Spekulerer i plassering

Det er en av de dårligste lydproduksjonene jeg kan huske å ha hørt, NRKs egne KORK-produksjoner stiller i verdensklasse i sammenlikning.

Ståle Wikshåland, Dagbladets anmelder

Brannvoll sier til NRK.no at de har spekulært i om det var seteplasseringen av anmelderne som kan ha bidratt til lydslakten. Pressefolkene satt i presselosjen som er plassert oppunder taket i arenaen på Fornebu. Men NRKs anmelder Ragnhild Veire avviser at plasseringen var problemet.

– Jeg mener at problemet ikke har noe med hvor man satt i salen. Dette handler om lydmiksen, og oppmikkingen, altså all lydjobben før den kommer ut av høytalerne, sier Veire.

Mangelfullt lydbilde

Veire trekker fram framførelsen av «Dovregubbens hall» som et eksempel.

– I «Dovregubbens hall» ligger den berømte melodilinjen i kontrabassen og de var nesten uhørbare. Vi som satt i salen hørte kun fagottenes rytmekomp, forteller Veire, som sier problemet gjentok seg i de italienske ariene som Bocelli hadde valgt ut.

– Her var for eksempel førstefiolinen langt mer framtredende enn mellom- og basstonene, og dermed mister man det sammensatte lydbildet som klassisk musikk består av, sier hun og legger til at lyden fungerte langt bedre når Bocelli trakk fram popballadene.

I «La donna e mobile» var det bratsjens etterslag vi fikk høre, ellers dominerte et par av fiolinene i en forvrengt og pipende gjengivelse.

Erlend Hovland, anmelder i Aftenposten

Ble justert i pausen

Også Jørgen Roll som er show- og konsertansvarlig for arenaen på Fornebu avviser at det er seteplasseringen som gjorde utslaget torsdag.

– Det rommet er designet for lyd. Vegger og tak er perforert for ikke å gi klang, og for å gi god akustikk. Alle lydfolk som har vært der så langt har skrytt av rommet.

Roll tror heller en mulig årsak til den dårlige lyden kan være at dette var første stopp på turnéen. Han var selv tilstede under Bocellis konsert og forteller at lyden ble justert i pausen.

– Vi gav beskjed til lydfolkene at den lyden kunne være bedre, og så ble det bedre i del to, sier Roll som understreker at det er lydansvarlig for produksjonen som har ansvaret for lydbildet.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober