Av Lene Jacobsen
Som mange andre mener hun at Ibsenåret 2006 er en enestående mulighet for Norge til å markere seg her hjemme og i utlandet, og hun reagerer på at kulturdepartementet ikke har spyttet inn mer enn halvparten av det Ibsen-markeringen koster.
- Det sier noe om norsk kulturpolitikk. Det er gøy å smykke seg med, en hvis kultur hadde vært viktig hadde man jo lagt inn langt mer til dette, sier Buresund.
Dermed måtte aktører som DNB Nor og Tine stille opp for at det i det hele tatt skulle bli en Ibsen-markering. For uten hadde det verken blitt åpningsseremoni nasjonalt eller internasjonalt, og det hadde heller ikke blitt en avrunding i Giza, forteller direktør for Ibsenåret 2006, Bentein Baardson.
Lære av utlandet
I oktober neste år skal Per Gynt vises foran Sfinxen i Egypt. Det hadde ikke vært mulig uten at Egyptiske myndigheter sponser opphold og reise for de medvirkende. Danske myndigheter bruker fem ganger så mye på H.C. Andersen-jubileet som norske myndigheter bruker på Ibsen-markeringen. Baardson mener at norske myndigheter må se til utlandet for å lære.
- Der er jo utlandet mye flinkere enn oss til å selge for eksempel Shakespeare i England eller Goethe og Schiller i Tyskland. Vi er en ung nasjon, vi feirer vårt 100-års jubileum som selvstendig nasjon, og det er på tide at vi går løs på de neste 100 årene på en litt annen måte enn det vi har gjort hittil, når det gjelder å selge kultur-Norge.
Statssekretær i kulturdepartementet, Randi Øverland, understreker at det var den forrige regjeringen som bestemte hvor mye Ibsenåret 2006 skulle få, men hun mener det er helt greit at det offentlige og det private spleiser på slike markeringer.
Kulturnytt, NRK P2, 2. november 2005