Hvert år fordeles rundt 300 millioner statlige kroner i produksjonstilskudd til nyhetsmedier. Pengene skal hjelpe aviser som ikke har en bærekraftig økonomi, og de «meningsbærende» avisene og nest største regionale avisene får mest av denne støtten.
I fjor mottok avisene Vårt Land, Dagsavisen, Klassekampen, Bergensavisen og Nationen godt over halvparten av hele denne potten.
Men i årets forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen et kutt i produksjonstilskuddet på 18,7 millioner kroner netto.
– Dramatisk
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er veldig skuffet.
– For noen vil dette bli dramatisk. Særlig for dem som har behov for støtte i en vanskelig tid med endringer i forretningsmodellene, sier Jensen, og viser til at Google og Facebook i år slår kloa i fem milliarder kroner av det norske annonsemarkedet.
– Dette er feil medisin av regjeringen, og jeg trodde kanskje de hadde sluttet med det, så jeg er veldig skuffet. Vi får sette vår lit til at budsjettprosessen får forhandlet disse pengene inn igjen, sier Jensen.
Geir Jørgen Bekkevold, som møter i Stortingets familie- og kulturkomité for KrF, er misfornøyd med kuttforslaget. Han sier at det har vært en gjenganger at KrF og Venstre har måttet reversere regjeringens forsøk på kutt i mediestøtten.
Bekkevold sier at det i praksis er 14 aviser som må bære hele kuttet i produksjonsstøtte.
– Dette er snakk om aviser som er kjempeviktige for meningsmangfoldet og for distriktene. Jeg kan ikke love noe, men dette er noe vi må se på i forbindelse med budsjettforhandlingene, sier Bekkevold.
Ikke de ti bud
Regjeringen har varslet at den direkte pressestøtten over tid skal legges om. Stønadsnivået skal reduseres og mediepolitikken må stimulere til nyskaping og innovasjon.
– Budsjettforslaget er vel sånn sett i tråd med Sundvolden-erklæringen, og ikke veldig overraskende?
– Sundvolden-erklæringen er en politisk avtale, og regjeringen må slutte å behandle den som om den er de ti bud. Det holder ikke å begrunne slik politikk med at det står i en politisk erklæring, sier Jensen.
Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, som mottok 39 millioner kroner i produksjonstilskudd i fjor, sier at han er lei av kutt.
– Det viktigste for oss er å få forutsigbare rammebetingelser, men det er lite forståelse for det. Jeg merker meg også at Mediemangfoldsutvalget sa at det var uaktuelt å kutte i produksjonsstøtten uten å gi fritak for arbeidsgiveravgiften for pressen. Sånn ble det ikke.
Les mer: Foreslår fritak for arbeidsgiveravgift
Tilskuddsordning
I en pressemelding legger kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) vekt på at det er innført momsfritak for elektroniske nyhetsmedier og plattformnøytralt produksjonstilskudd. De gjør nå en ny omlegging gjennom å opprette en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning på sju millioner kroner.
– Mediemangfoldsutvalgets rapport viser at mediene befinner seg i en krevende overgangsfase. Det viktigste vi kan gjøre for mediebransjen i denne situasjonen er å stimulere og bidra til nyskaping og innovasjon slik at mediene kan finne bærekraftige forretningsmodeller for fremtiden, sier Helleland.
NRK tilfreds
NRK-lisensen foreslås økt til 2.922,70 kroner i året neste år, en økning på 55 kroner. Dette er i tråd med ønsket fra kringkastingssjefen.
– Jeg er veldig tilfreds med at lisensen holdes på samme nivå, justert for pris- og lønnsvekst. Vi må jobbe videre med omstilling og effektivisering i NRK, men vi ser hvilken verden vi lever i med at mange medier sliter med økonomien, sier Thor Gjermund Eriksen.
Administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening sier til Medier24 at det er vanskelig å forstå hvorfor pressestøtten kuttes samtidig som NRKs lisens økes.
– Det er utrolig viktig at de øvrige mediene klarer sin omstilling. Men regjeringen må samtidig se på hva som skal til for at NRK klarer å oppfylle sitt oppdrag. Stortinget vedtok i juni at NRK skal ha en forutsigbar inntekt. Vi har en god finansiering, men vi har samtidig store og brede forpliktelser vi skal oppfylle, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.