Utdrag fra foredraget:
M/S Utvik Senior
Norge er orientert mot hav og skip. Dels er det historisk betinget; det ligger realiteter bak Bjørnstjerne Bjørnsons utsagn at det er hvite seil som har brakt oss ære og makt. Dels kan forklaringen finnes på det økonomiske plan; satsningsvillige redere har gitt Norge en av verdens største handelsflåter som seiler inn store beløp til landet. Dels gir et geografisk forhold virkninger; landets mange fjorder skjærer så dypt inn i landet at over 80 prosent av befolkningen lever nærmest med tærne i saltvann eller en snau halvtimes reise unna. Det sier også sitt at omkring 95 prosent av all varetransport til og fra Norge går sjøveien.
Slike forhold utløser og vedlikeholder en sterk interesse for sjø og skip hos Ola og Kari og deres barn. Det er derfor at grunnstøting av et skip med etterfølgende forlis eller andre større ulykker til sjøs bedømmes som nyhetsstoff og gis omfattende mediedekning. Det er vel kjent at redaktører bedømmer ulykker til sjøs som godt nyhetsstoff, særlig når de har medført dødsfall. La meg nevne noen slike tragedier i moderne tid som fikk store oppslag:
- Kantringen i l 980 av boligplattformen 'Alexander Kielland' på Ekofisk-feltet med 123 omkomne.
- Brannen i 1990 ombord i passasjerskipet 'Scandinavian Star' med 159 omkomne.
- Forliset i l999 av hurtigbåten 'Sleipner' med 16 omkomne.
Fra Sleipner-forliset
I flere dager ble sjokkbilder fra ulykkesstedene vist i TV, mens førstesideoppslag med store overskrifter kom i landets aviser. Inntil andre nyheter overtok og skipsulykkene ble henvist til kommentarplass og oppfølging bare i smånotiser.
Ett forhold synes å gå igjen. Det er alltid enkeltulykkene som far omtale. Bare sjelden kommer media med kommentarer der bredden av skipsulykker langs norskekysten blir drøftet. Til tross for at det med årene har vært svært mange skipsulykker på norskekysten.
I en bok om slike ulykker i skjærgården utenfor Agder-fylkene har Hartvig Dannevig dokumentert 180 forlis i 250-ars-perioden frem til 1955. Tilsvarende har Gudmund Olsen omtalt og plottet inn på sjøkart over Ytre Oslofjord, Vestfoldkysten og Sørlandet bortimot samme antall vrak. Det har vært sagt at utenfor Smøla ligger det skipsvrak på havhunnen med bare få hundremeters avstand. Men det later til at slike opplysninger, karter og detaljer som er hentet fram fra sjøforklaringer og liknende kilder, er mer brukt av dykkerinteressertete enn av journalister.
Det er kanskje symptomatisk at min egen bok om et forlis utenfor Senja, har vært omtalt i media i Vestfold, men ikke i Troms og Nordland. Det gir grunnlag for mange refleksjoner, siden statistikker fra Sjøfartsdirektoratet for seksårsperioden 1995-2000 utpekte Norges farligste kyststrekning i nettopp de fylkene. Strekningen fra Bodø gjennom Vestfjorden, langs Lofoten og Vesterålen opp til Andenes hadde da de fleste ulykker til sjøs. De 134 ulykkene som var registrert gjennom meldinger til Direktoratet, utgjorde over ti prosent av alle båtulykker langs norskekysten i den perioden. Nest flest ulykker i perioden kom på Vestlandet i leden fra Jærens rev til Sletta; der var det i alt 86 ulykker.
Det er på en slik bakgrunn at dette foredraget er gitt et snevrere innhold enn den foredragstittelen synes å antyde. Jeg kommer nok til å omtale enkelte norske skipsulykker og gi noen eksempler fra andre land. Men hensikten er ikke å bare komme med en bedrøvelighetsoversikt, selv om det er knyttet mye sorg og store materielle og økonomiske tap til de ulykkene som blir nevnt. I stedet legger jeg grunnlag for spørsmål om årsaker til ulykkene og mulighet for forebyggelse. Kjenner man årsakene, er man allerede halvveis på vei mot å finne og bruke virkemidler mot nye ulykker.
Lytt til hele foredraget torsdag 6. juni kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 8. juni kl. 7.03!
Johan R. Ringdal
f. 1926, statsviter og forfatter. Tidl. generalsekretær Norsk Studentunion og ANSA og direktør Norsk Tannvern. Stifter av Aftenskolen 1962, red. av tidsskriftet Munnpleien 1975 -- 93, meget brukt foredragsholder om utdanningspolitikk og helsespørsmål. Har utgitt en rekke bøker, kronikker og artikler. Om temaet: "Ei hjemmestrikka strømpe" om et forlis i 1946 i Ytre Senja.