I landene som ligger rundt Middelhavet bygde man i oldtiden skip av store, tykke plankebord. Hvis man derimot bare skulle ha en liten båt, så hulte man ut en diger trestokkrett. Da hadde man en hendig, liten båt med plass for en person.
Ta din åre fatt
Motor fantes det ikke, det lureste var å bruke årer og kraftige mannfolk til å ro. I de store skipene brukte man ofte slaver som man lenket fast inne i båten for å få mange roere og stor fart. De kunne sitte i flere etasjer over hverandre, og det var ikke uvanlig at flere roere tok tak i hver åre for at det skulle gå fort fremover. Hvis man var så uheldig å ligge og duppe i bølgene med sin egen lille båt når det kom et stort skip rett med kurs rett mot en, så var det lurt å ta årene fatt i en fei. Mange skip hadde nemlig en lang spiss som stakk frem under vannet foran båten for å renne andre båter i senk.
Vind i seilet
Osebergskipet
Egypterne tok også tidlig i bruk seil for å komme seg fremover, og skipene deres lignet på sivbåtene fra enda tidligere tider. Senere fant vi her i nord på å lage store vikingskip, og disse har mye felles med fasongen på egypternes båter. Kanskje hadde en tidlig vikingkonge vært på en sydentur og fått en god ide for å lage båt?
Store seilskuter
Fra middelalderen ble skipene høyere og bredere og helt innelukket med tett dekk. Det var lurt, for nå begynte de å seile over store avstander. Folkene ombord måtte ha tørre rom hvor de kunne tørke klærne etter sjøspruten, og hvor de kunne sove trygt. Skipene fikk høyere rigger med mange seil, og etter hvert fant man ut at de skled raskere gjennom vannet hvis man laget dem slankere. De store seilskutenes tid var en tid for lange reiser over store hav. Europeerne begynte for alvor å seile ut på 1400-tallet.
Skovlhjul og dieselmotor
Skibladner - med skovlhjul
Store skovlhjul festet på siden av båter var populære en periode. Så fant man ut i ca. 1850 at en propell bakerst på båten (akter) var en smartere måte å skaffe fremdrift på. Den industrielle revolusjonen, som vi gjerne kaller perioden tidlig på 1800-tallet, førte til at vi fikk dampmaskiner som kunne drive store propeller. Riktig effektivt ble det da dieselmotoren ble tatt i bruk i 1910. Da ble skipene riktig store og handelen blomstret opp selv om man hentet produkter og råvarer fra helt andre kontinenter.
Hurtigruta ”Midnattsol”
I newton 9.februar 2003, besøkte Unni Fosen Mekaniske Verksted i Trøndelag. Her drev de på med innspurten for å få den aller mest moderne hurtigruta ferdig. Til tross for utviklingen fra de tidlige sivbåter og treskip, så sitter det i dag mange lure ingeniører på Fosen for å finne ut hvordan de kan lage en best mulig båt. Da passer de særlig på at tre ting. Den skal være stabil så vi slipper å bli sjøsyke i store bølger,
Unni blir ganske liten ved siden av bulben foran på hurtigruta!
den skal være så lett som mulig, og så skal den kunne ha stor fart uten å bruke så mye drivstoff. Foran på båten har de laget en klump som kalles ”bulb”. Den stikker litt foran båten i vannet og rydder veien for resten av skipet. På den måten blir det ikke så store bølger rundt båten, og den glir letter gjennom vannet. Heldigvis planlegger de ikke som i gamle dager å renne andre, mindre båter i senk med den.
Utvikling av nye båter skjer hele tiden, og de blir stadig raskere og flottere. Det er imidlertid en ting som stadig fascinerer meg: Hvordan kan noe flyte?(Windows Media Video - bredbånd) Jeg går hjem og legger meg i badekaret for å forske litt mer.
Skip o’hoi! Fra Knut Iver Aastorp.
Newton, NRK1 9.februar 2003, kl.18:30