Grande kritiserer Wara: – Kunsten skal utfordre makten

I kjølvannet av debatten mellom justisminister Tor Mikkel Wara og Black Box' teaterstykke, sier kulturminister Trine Skei Grande at det ikke er politikere som bestemmer om kunsten bryter reglene.

Ingrid Espelid Hovig

MOT MAKTEN: Kulturminister Trine Skei Grande sier en av kunstens oppgaver er å utfordre makten og dens tankesett.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Mener man at kunsten bryter norske regler, så er det ikke politikerne som bestemmer dette, men de norske domstolene, sier kulturminister Trine Skei Grande (V) til NRK.

Med dette sikter hun til justisminister Tor Mikkel Waras kronikk i Aftenposten mandag, der han anklager Black Box Teater for å bryte både personvern og ytringsfrihet, når de i forestillingen «Ways of Seeing» viser en mye omdiskutert film fra hjemmet hans.

Rom for at kunsten utfordrer

Forestillingen hadde premiere på teateret Black Box i Oslo i slutten av november.

Stykket skapte debatt fordi produsentene hadde filmet husene til personer med tilknytning til Høyre, Frp, Nato og Resett og brukt filmklippene i forestillingen.

Et av husene de hadde filmet var justisminister Tor Mikkel Waras, som kun uker senere ble utsatt for hærverk.

– Slik alle fornuftige folk ville gjort, tar vi også avstand fra slikt hærverk, sier regissør Pia Maria Roll.

Black Box. Ways of seeing.

«WAYS OF SEEING»: Ali Djabbary, Hanan Benammar og Sara Baban i forestillingen «Ways of Seeing», som ble satt opp på teatret Black Box i Oslo i november.

Foto: Leif Gabrielsen

Skei Grande understreker at teateret må tåle å bli utsatt for politisk debatt, i tillegg til å kunne diskutere kunsten og uttrykksformen de bruker i stykket.

– Kunsten må forholde seg til reglene vi har i Norge. Men vi skal også ha et stort rom for at kunsten også utfordrer de grensene, sier kulturministeren.

NRK har vært i kontakt med Tor Mikkel Wara som er kjent med Grandes kommentarer. Han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.

Vil kutte teaterstøtten

Saken har vekket reaksjoner fra flere hold.

Forrige uke skrev Dagsavisen at Fremskrittspartiet i Oslo ønsker å fjerne teaterets statsstøtte grunnet det omstridte teaterstykket.

Waras samboer gjennom 24 år Laila Anita Bertheussen, som ellers har ligget lavt i mediebildet, har skrevet i VG hvordan hun opplever forestillingen som en invasjon av hennes og familiens privatliv.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) har også anklaget teaterkompaniet for å presentere konspirasjonsteorier.

I bunnen av Waras kronikk bringer også han statsstøtten på bane:

«Black Box Teater lever av offentlig støtte. Uten denne støtten ville teateret vært økonomisk konkurs. Moralsk konkurs er teateret allerede.»

Kulturministeren sier derimot at Black Box Teater har fått økt statsstøtte i det siste statsbudsjettet.

– Jeg mener at politikere ikke skal diskutere hvorvidt de vil ta støtten fra noe, bare fordi de ikke liker det. Vi skal ha scener som utfordrer makten og maktens tanker. Det er kunstens oppgave, sier kulturministeren.

Har anmeldt hets

Regissør Pia Maria Roll understreker at det i denne saken er viktig å understreke hvem som er ansvarlig for innholdet i stykket. Dette sier hun er henne selv, sammen med teaterkompaniet.

– Hvis Frp først vil sensurere noen, må de vite hvem de skal sensurere. Black Box har ingenting med innholdet i stykket å gjøre, sier hun, og understreker at de har blitt finansiert av Norsk kulturråd og Dramatikkens Hus.

Pia Maria Roll

MEDIESKAPT ANKLAGE: Regissør Pia Maria Roll mener forestillingens egentlige tema har druknet i en medieskapt anklage om at de oppfordrer til hærverk.

Foto: Privat

I tillegg sier Roll at flere av personene bak «Ways of Seeing» har mottatt alvorlige trusler. Til sammen er det snakk om et antall mellom 100 og 200 meldinger som de betegner som hetsende.

Spesielt en kvinne, som er flyktning fra Midtøsten, har mottatt så alvorlige trusler at de har måtte politianmelde dem.

– I en sak som var oppe tidligere ble det påstått at vi hadde kalt Frp for nazister. Dette var jo løgn, men jeg skjønner da at folk ble sinte, sier Roll.

Politiet bekrefter overfor NRK at de har mottatt anmeldelsene, men vil ikke si om de har tilknytning til kvinnen.

I forbindelse med truslene mot Wara skal PST også ha undersøkt om gjerningspersonene kan ha latt seg inspirere av teaterstykket.

Roll sier også at hun tirsdag skal møte teateret for å finne ut av hvordan de skal løse saken videre.

Sier meningen er å vekke debatt

Ketil Lund er tidligere høyesterettsdommer og skuespiller i stykket.

Han mener det var et formål at stykket skulle vekke debatt.

– Dette er et politisk performance-skuespill. At det vekker debatt er et sentralt formål. Hadde det blitt oversett ville det selvfølgelig vært trist, sier Lund, og fortsetter:

– Etter min mening er det for lite politisk teater i Norge. Å bruke teater som plattform for politiske budskap kan være en virkningsfull en måte å fremme standpunkter på, ikke minst i dagens kakofoniske medieverden.

Ketil Lund

MER POLITISK TEATER: Ketil Lund mener det er for lite politisk teater i Norge, og at det er sunt for å fremme ulike meninger på.

Foto: Lars Sætren / NRK

Videre ønsker han ikke å kommentere reaksjoner fra enkeltpersoner, politikere eller andre.

Roll mener fortsatt at det er viktig at stykket har blitt vist på scenen – der de har forsøkt å forstå hva som ligger bak det hun omtaler som en voldsom økning i islamofobi.

– Det knyttes selvfølgelig ikke bare til Frp, det ville vært en idiotisk og overfladisk analyse. Vi har forsøkt å se på utviklingen både historisk og i nåtid, sier Roll.

Roll forklarer at bruken av husene er symboler på noe de mener må få større plass i den offentlige debatten.

– Media, inkludert NRK, filmer hus hele tiden uten at det stilles spørsmål. Hvorfor er det en skandale nå? Fordi vi fokuserer på at disse folkene driver fram rasistisk propaganda, som er et demokratisk problem. Islamofobi skaper en helt umulig hverdag for tusenvis av muslimer i Norge, sier regissøren videre.

Kulturstrøm

  • Dinosaurer inn i kunsten

    Det har blitt trendy å eie dinosaurskjeletter, skriver Artnet. De blir sett på og handlet med som designobjekter, sier kunstforhandler Luca Cableri til nettstedet. Skjelettene dukker opp bitvis på kunstmesser og selges på auksjoner til svært øye priser. Den høye verdien gjør det utfordrende for museer å beholde dem i sitt eie og tilgjengelig for publikum og forskere.

    Protoceratops andrewsi
    Foto: Eikimedia Commons
  • Dommedagslagring av kunst

    Nasjonalmuseet deponerte i dag kunst til digital langtidslagring i Arktis verdensarkiv på Svalbard, sier museet i en pressemelding. Blant annet ble alle arbeider av maleren Harald Sohlberg, (kjent for «Vinternatt i Rondane», bildet) digitalisert og lagt på plastfilmruller med garantert levetid på 500 år. Filmrullene lagres nå 300 meter inne i et kjernefysisk trygt fjell på Svalbard.

    NOR Vinternatt i Rondane, ENG Winter Night in the Mountains
    Foto: Børre Høstland / Sohlberg, Harald
  • Samisk i digital språkbank

    I dag er det den internasjonale morsmålsdagen, og 2019 er FNs internasjonale år for urfolksspråk. I Samisk arkiv i riksarkivet finnes det flere intervjuer på samisk tilgjengelige for publikum. Språkbanken skal ta vare på samisk språk i sine ulike varianter. Anna Jacobsen er en av dem som har delt sine fortellinger på samisk, hør her.

    Samisk flagg
    Foto: Heiko Junge / NPK