Min læringskurve i møte med denne samlingen av skarpskytterfortellinger er like bratt som et støvete høydedrag i Afganistan. '
Se også:
Et ukjent antall norske menn utstyrt med rifler av typen HK 416 eller HK 417 kommer rullende inn i en landsby på et terrengkjøretøy, en såkalt ATV på jakt etter menn i kjortel utstyrt med AK 47 også kjent som Kalasjnikov AK-47.
Mennene de stiller inn i trådkorset i kikkertsiktet går gjerne under betegnelsen "Bad fantomet", ond fantomet, for dette er en type krig, hvor hver eneste smilende landsbyboer er en potensiell selvmordsbomber fra Taliban, som går rundt i terrenget forkledd som en vanlig mann.
De fleste har fått med seg at forlaget har valgt å gi ut boken anonymt. Det innebærer at den for alt jeg vet kan være skrevet av en over gjennomsnittet litterært begavet begavet redaktør på Kagge forlag.
I likhet med mye annen tekst som publiseres på nett hviler da troverdigheten på teksten i seg selv, og ingen som har lest boken vil tvile på at vi har å gjøre med autentiske kilder. Spørsmålet blir da om innholdet har så høy offentlig interesse at det forsvarer publisering av tekst fra anonyme kilder.
I dette spørsmålet kan jeg bare for egen del si at jeg ikke hadde fått med meg at norske skarpskyttere skyter og dreper Taliban-soldater på opp til 700 meters avstand.
Noen av disse er slett ikke er overbeviste hellige krigere, men 15-16 åringer som hadde valget mellom å bli drept eller å sloss mot den vestlige ISAF-styrken. I kikkertsiktet til skarpskytteren blir krigens skitne realiteter registrert med yrkessoldatens nøytrale blikk. Skarpskytteren ser både de uskyldige sivile ofrene, som får krigen til å framstå som meningsløs og de umyndiggjorte kvinnene, som får det norske engasjementet til å framstå som meningsfullt.
Ansvaret for at unge norske soldater og mer eller mindre overbeviste hellige krigere dreper hverandre på den andre siden av kloden blir plassert der hvor det hører hjemme, nemlig hos Jonas Gahr Støre og resten av det politiske flertallet i Norge.
Dermed blir også den i utgangspunktet noe pompøse tittelen ”Med mandat til å drepe” etter endt lesning nokså treffsikker.
