Hopp til innhold

Skam 3: - Realistisk om rus

Rusforsker synes dramaserien gir et realistisk bilde av ungdom på Oslo vest.

Skam 3

RUSER SEG: Isak og guttegjengen i 3 sesong av dramaserien Skam.

Foto: NRK

– Dette er en veldig god fortolkning av dette miljøet. Det er klart at det kanskje ikke er treffende for folk som bor i Gudbrandsdalen eller i Nord-Norge. Dette er et spesielt miljø på Oslo vest, og de fortolker det miljøet på en veldig god måte synes jeg.

Willy Pedersen

FORSKER PÅ RUS: Professor i sosiologi Willy Pedersen.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Det sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo Willy Pedersen. Han har forsket mye på rus og ungdom, og har sett det første klippet av Skam sesong 3.

Karakteren Isak er som tidligere kjent hovedpersonen i sesong 3 av NRKs suksessrike dramaserie. I det første klippet er gjengen på fest et sted på Oslo vest. Isak og de andre gutta sitter på badet i boblebadet og røyker marihuana fra en flaske. Noen tilkaller politiet og Isak havner i trøbbel.

Pedersen tror ikke rusbruken i Skam vil normalisere rusbruk blant norsk ungdom.

– Nei, jeg vil ikke si det. I tillegg kommer politiet inn og det er jo også veldig realistisk, for det de driver med er jo straffbart.

Viktig å ta opp rusproblemer

Skam sesong 3
Foto: NRK

P3-sjef Håkon Moslet sier at Skam-redaksjonen er opptatt av å lage en serie som gjenspeiler ungdomskulturen på Oslo vest, og der er det å røyke marihuana en del av den kulturen, og da er det naturlig at det også dukker opp i Skam.

Håkon Moslet

SJEF FOR SKAM: Håkon Moslet

Foto: Per Christian Gråberg / NRK

– Det er jo ulovlige rusmidler, så det er jo alltid noen som vil reagere på det, men vår rolle som serieskapere er jo ikke å ta stilling til det. Vi vet at det finnes der ute, og man må ikke gjøre så mye research for å finne ut at det er en del av festkulturen i Oslo, og da har det også sin naturlige plass i Skam, sier han.

Willy Pedersen mener det er veldig viktig at Skam skildrer rusmiljøer, og at dette ikke har vært gjort mye på norsk TV uten at ruskonsulenter har stått bak.

– De går inn og tar tempraturen på ting uten at det er en sånn veldig åpenbar pekefinger. Mye av det som lages om rus for mediene er jo laget i rusforebyggende hensikt, og det er veldig tydelig hva budskapet er. Her går de mye dypere inn i kulturen, fortolker og ser hvordan mennesker lever.

- Dagens gutter har det vanskelig

– Guttene har det ikke så greit, og det at de får en stemme de også, det synes jeg er veldig fint, sier Pedersen.

Han sier at gutter gjør det dårligere på skolen. Vold er mye mer utbredt blant gutter, og det er høyere bruk av rusmidler. Gutter har ofte tynnere relasjoner til hverandre og vanskeligere for å åpne opp om ting som kan være vanskelige, sier han.

Moslet sier at et av temaene som blir berørt denne sesongen er homofili.

– Vi har valgt Isak fordi han er en spennende og kompleks karakter, og så er det jo litt brudd med de to første sesongene der det har vært to av jentene i hovedrollen. Det er bra for Skam å kunne overraske i sesong 3, sier Moslet.

Moslet forteller at redaksjonen har snakket med unge mennesker som har følt den type tematikk som serien tar opp på kroppen. I serien får vi se Isak bruke ulike typer rusmidler.

– Serien skal føles sann, og vi er opptatt av at 16-18-åringer skal kjenne seg igjen. Det er gøy hvis foreldrene deres også ser serien, men vi lager den primært for tenåringene.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober