Skaff deg eit liv!

Refleksjonsnivået rundt biografier i Norge må opp, mener Stephen Walton. Hans nyeste bok er et godt bidrag til å høyne nivået.

Stephen J. Walton

Foto: Siri Vaggen Olsen

Foto: Siri Vaggen Olsen

Stephen J. Walton er engasjert. Jeg oppfatter ham som usedvanlig lærd, overraskende personlig, og så skriver han morsomt. Jeg har både moret meg og tilegnet meg atskillig ny kunnskap under lesningen av den nye boken hans.

Artikler

Stephen Walton Skaff deg eit liv!

Stephen J. Walton: Skaff deg eit liv! Samlaget 2008.

Foto: Det norske samlaget

"Skaff deg eit liv!" er en samling artikler om det å skrive biografier. Stephen J. Walton røsket selv opp i norsk biografitradisjon med bøkene "Ivar Aasens nedre halvdel" og "Ivar Aasens kropp", som kom i 1991 og 1996. Der tok han utgangspunkt i Aasens ulike kroppsdeler og motsatte seg dermed en tradisjonell kronologisk fortellermåte. I denne boken har han tatt med innledningen fra den første Aasen-biografien, der han diskuterer den moderne biografien og den modernistiske, der både tidslinjen og selve objektet løser seg opp.

Videre får vi ulike artikler og foredrag om biografiteori - Walton har til og med skrevet en egen selvbiografi, der han forteller om hvordan han mistet moren som tiåring og nærmest rømte inn i det norske språket - og vi får et langt kapittel som er skrevet helt nylig. Walton diskuterer både Knut Olav Åmås' Hauge-biografi, Ingar Sletten Kolloens Hamsun-biografi, de to Førde-biografiene som kom i fjor og ikke minst Dag Solstads siste roman, fotnoteromanen (Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman), som han mener har stor relevans for hans egen tenkning om det å skrive biografi.

Fra motstander til forsiktig forsvarer

I og med at de ulike delene i boken er blitt til over et spenn på nærmere 20 år, viser Walton oss en tydelig utvikling i sitt eget syn på biografier. Fra å være en krass motstander har han beveget seg til å bli en moderat forsvarer. Kanhende en djerv ungdom slipes med årene, men vel så mye skyldes de nye tankene at forfatteren har kommet til større klarhet i sitt eget liv. For Walton dreier det seg helt konkret om å bli klar over sin bifile legning. Seksualitet og språk henger tett sammen, skriver Walton. Han mener en viss øvelse i selvbiografi har stor overføringsverdi når det skal skrives om andre. Hans egen historie er en overbevisende underbygging av den teorien.

Som leser opplever jeg også denne utviklingen. Forfatteren holder hele veien et strengt akademisk nivå, men blir mer humoristisk og avslappet etter som årene går. Ellers er det ikke til å unngå at det blir endel gjentakelser. Det presiserer også forfatteren selv i forordet, dette er jo artikler som er skrevet om samme tema men på ulike tider.

Krav til biografien

Hvordan mener han da at denne genren, som han tidligere hadde så store motforestillinger mot, kan bli bedre?

Stephen J. Walton ønsker seg en tydeligere fortellerstemme, han vil ha en biograf som redegjør for sine valg. Han mener videre at biografien må løsrive seg fra dannelsesromanen, slutte med å postulere det han kaller falske forbindelseslinjer. Nye, alternative måter å skildre liv på er det som trengs, skriver han, og stiller det betimelige spørsmålet:  Hvorfor er det så lite eksperimentering i norske biografier?

Formålet med "Skaff deg eit liv!" har vært å stimulere til prinsipiell refleksjon om biografigenren i Norge. (Diskusjonen er langtfra død - opprettelsen av Norsk Biografisk Selskap og ikke minst Frode Gryttens foredrag på Litteraturhuset i Oslo nylig er bevis på det).

Om andre vil ta opp hansken, vil tiden vise. Stephen Walton har uansett levert et velbegrunnet, engasjerende og viktig innspill.

Kulturstrøm

  • Melder seg ut av organisasjon

    To av medlemmane i Hollywood Foreign Press Association, HFPA, som blant anna deler ut Golden Globe, melder seg ut av organisasjonen.

    Dei omtaler organisasjonen som giftig, og seier dei vil starte ein konkurrerande organisasjon, skriv The Hollywood Reporter.

    HFPA har fått massiv kritikk, blant anna for å ha lite mangfald i medlemsmassen og for å ha økonomiske bindingar med enkelte av dei som blir nominerte til prisen.

  • Fikk hakeslepp av eget gitarspill

    Lillebjørn Nilsen er plateaktuell med «Live in Telemark», som er et opptak fra en konsert han gjorde sammen med den irske visesangeren Andy Irvine under Telemarkfestivalen i 1994.

    I Kulturstripa torsdag snakket han og programleder Mona B. Riise sammen om innspillingen og hvordan han jobber som musiker.

    En av låtene på plata er en versjon av Lillebjørn-klassikeren «Alexander Kiellands plass», hvor han spiller den alene med akustisk gitar.

    – Jeg fikk helt hakeslepp da jeg hørte det opptaket av «Alexander Kiellands plass». Fordi dette var min opprinnelige drøm: Å bare høre den med min sangstemme og – da må jeg skryte litt – mitt eminente gitarspill, sier han i intervjuet.

    70-åringen kan også koste på seg litt selvskryt for å ha inspirert utallige gitarister med «Lillebjørns gitarbok», utgitt i 1973.

    Lillebjørn Nilsen og Mona B. Riise