Hopp til innhold

Sju verdensarvsteder som trues av klimaendringer

Ny rapport trekker frem populære verdensarvsteder som står i fare når klimaet blir varmere og våtere.

Stonehenge, Venezia, Galápagos og Liberty Island

TRUET: Stonehenge, Venezia, Galápagos-øyene og Frihetsgudinnen i New York er blant de populære reisemålene som står i fare når temperaturen på jordkloden øker.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Torsdag offentliggjør UNESCO, FNs Miljøprogram og den amerikanske forskningsorganisasjonen Union of Concerned Scientists en ny rapport om verdensarvsteder og turisme.

Rapporten tar for seg et utvalg populære turistmål som står på Unescos verdensarvliste, og går gjennom hvordan disse kan påvirkes av klimaendringer.

Her er utvalg av de mest kjente reisemålene som ifølge rapporten trues av høyere temperaturer, økte nedbørsmengder, lengre tørkeperioder eller stigende havnivå.

Venezia

Gondoler foran et besøkende cruiseskip i Venezia.

Foto: OLIVIER MORIN / Afp

Venezia, Italia

Den italienske kanalbyen har lenge vært et populært turistmål, men eksplosiv vekst i turismen de siste tiårene har drevet priser i været og fortrengt fastboende.

Venezialagunen er gravd ut for å gi lettere adkomst for cruiseskip, noe som har økt saltkonsentrasjonen i byens kanaler.

Nå truer hyppigere flommer og økende havnivå med å erodere fundamentet til flere av Venezias historiske bygninger, som den kjente Markuskirken.

Samtidig blir byens statuer og monumenter mer utsatt for fukt. Rapporten fremhever Frarikirken, der vann som trenger inn i bygningen utenfra, trekker inn i marmorskulpturene og påfører dem overflateskader.

Stonehenge

Meteorregn over Stonehenge.

Foto: KIERAN DOHERTY / Reuters

Stonehenge, England

Den kjente steinsirkelen i England er blant de best bevarte kulturminnene fra steinalderen. Nå trues verdensarvstedet av stigende temperaturer og økt nedbørsmengde.

Kraftigere nedbør og hyppigere flommer øker ifølge rapporten faren for jorderosjon og skader på steinmonumentene.

Rapporten advarer også mot at varmere vintre kan bringe med seg flere tunnelgravende dyr som grevlinger, muldvarper og harer, mens varmere somre kan endre plantefloraen på måter som forsterker jorderosjonen ytterligere.

Ilulissat-isfjorden

Is fra Jakobshavnbreen fyller Ilulissat-fjorden.

Foto: IAN JOUGHIN / Afp

Ilulissatfjorden, Grønland

Isfjorden på Grønlands vestkyst har siden begynnelsen av 00-tallet opplevd økt cruiseturisme, mye på grunn av nettopp klimaendringene.

Mindre havis om sommeren gjør ankomsten lettere for cruiseskip, og rundt 60.000 turister besøker hvert år Isfjorden for å se den krympende Jakobshavnbreen kalve.

Men klimaendringene truer også forhistoriske funn i området. Etter hvert som permafrosten slipper taket, blir levninger av tidligere sivilisasjoner mer utsatt for vær og vind, så vel som for økt bakterieflora som gjør nedbrytningsprosessen raskere.

Haviguan på Galápagos

En haviguan krysser stranden på Galápagos.

Foto: RODRIGO BUENDIA / Afp

Galápagos-øyene, Ecuador

Øygruppa i Stillehavet er kjent for sitt biologiske mangfold, og tiltrekker seg over 200.000 turister årlig.

Rapporten advarer om at klimaendringer kan føre til endringer i værfenomenet El Niño, som igjen kan påvirke hele næringskjeden og true øyenes rikholdige dyreliv.

Flere av dyreartene som trekker turister til øygruppa, som kjempeskilpadder, øgler, sjølover og pingviner, står ifølge rapporten i fare for å få bestandene tynnet ut hvis klimaet blir våtere og varmere.

Våtere jordsmonn gjør det vanskeligere for kjempeskilpaddene å legge egg, mens oppblomstring av parasitter og sykdommer truer fuglelivet. Mest utsatt er pingvinbestanden, som ifølge rapporten nå er en fjerdedel av det den var på 1970-tallet.

Høyere havtemperaturer truer også Galápagos' korallrev, som slites ned raskere enn de kan bygge seg opp igjen.

Frihetsgudinnen

Frihetsgudinnen rager over innseilingen til New York.

Foto: JEWEL SAMAD / Afp

Frihetsgudinnen, USA

Hvert år besøker over tre millioner mennesker den ikoniske statuen på Liberty Island i New York.

Høsten 2013 fikk bygningene rundt statuen store skader under orkanen «Sandy», og øye ble stengt for besøkende i ni måneder mens reparasjonene pågikk.

Selve statuen tok ikke skade av ekstremværet, men rapporten advarer mot at stigende havnivå og mer ekstremvær vil gjøre både statuen og det tilhørende museet svært utsatt i årene som kommer.

Bison i Yellowstone nasjonalpark

Bisoner gresser i Yellowstone nasjonalpark.

Foto: JIM URQUHART / Reuters

Yellowstone nasjonalpark, USA

Verdens første nasjonalpark tar hvert år imot mer enn fire millioner besøkende, og er hjem til bison, elg, ulv og bjørn.

Nå gjør klimaendringer at vintrene blir kortere, vannføringen i elvene blir mindre og våtmarksområdene krymper.

Med kortere vintre følger også en lengre skogbrannsesong, og rapporten viser til prognoser som anslår at arealet som hvert år går tapt i brann, kan øke så mye som seks hundre prosent.

Over tid kan hyppigere skogbranner endre hele landskap fra tett skog til åpnere terreng, advarer rapporten.

Table Mountain nasjonalpark

Viltvoksende plantebusker i Table Mountain-nasjonalparken.

Foto: Schalk van Zuydam / Ap

Cape floraregion, Sør-Afrika

Området på sørspissen av det afrikanske kontinentet huser et av klodens største plantemangfold. Landskapet domineres av fynbos, et plantesamfunn bestående av lave, tettvoksende busker.

Unesco-rapporten peker på at den globale oppvarmingen vil gjøre området tørrere i årene som kommer, med flere og større krattbranner.

Det utsatte plantesamfunnet huser også mange fuglearter, flere av dem unike til området og nær ved å være helt utrydningstruet.

Fynbosen er også hjem til planten som urteteen rooibos utvinnes fra, og flere tusen arbeidsplasser i provinsen er knyttet til dyrking og foredling av planten. Rapporten anslår at økende temperaturer og uttørring vil gjøre det vanskeligere å utvinne rooibos i samme skala som i dag.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober