Fossiler fra havet avslørere hemmeligheten om hvordan fjellene ble til. Begravd i sand og slam på havbunnen har forsteina havdyr blitt med på den utrolige reisa fra havets bunn til fjellets topp.
Jorda rører på seg
Jordkloden er en underlig fotball. Mens en ball er sydd sammen av lærbiter, er jordklodens overflate satt sammen av plater. Disse platene svimer rundt og rører på seg hele tida.
Der platene kolliderer, blir det bråk: Den ene plata vil gå over den andre og folde seg.
Når platene krasjer, hjelper det lite at det skjer på havbunnen, den ene vil folde seg over den andre og foldene tårner opp og danner fjell. Prosessen går seint, den har pågått over millioner av år og fortsetter ennå i dag.
Himalaya-fjella i Asia hever seg fortsatt med ca en halv centimeter i året.
Hvis du kikker på verdenskartet og finner sammenhengende fjellkjeder, kan du regne med det en gang har vært en platekollisjon der!
Fisk på land
Det er likevel ikke minnene fra havbunnen som skaper sjøsjuke i fjellet. Over 2 500 meter blir det tungt å puste, vondt i hodet og mange blir slappe og sure. Høydesyke har ødelagt mange fjellturer, for kroppen nekter plutselig å jobbe mer. Høyt opp er det mindre oksygen i lufta, jo høyere du kommer - jo mindre oksygen. Siden menneskene ikke greier seg uten dette stoffet, har eventyrere som klatrer i verdens høyeste fjell gjerne med seg oksygenapparat.
Hvor mye høyde vi tåler før vi blir syke, varierer fra person til person. Et fjellfolk som lever i fjellene i Nepal, sherpaene, har blitt vant til å greie seg med mindre oksygen. Derfor bruker ofte fjellklatrere fra Europa å ha med seg sherpaer på turene: De er sterke og bærer bagasje høyt til fjells uten å bli sjuke.
Naturlig bloddoping
Sherpaene har egentlig gjort det samme som en del idrettsutøvere gjør: De trikser med blodet sitt. Når kroppen skal greie seg på 5 000 meters høyde jevnt og trutt, begynner den nemlig å lage ekstra blodlegemer. Dermed blir blodet flinkere til å frakte rundt det lille som er av oksygen. Sherpaene er helt fra fødselen vant til høyden og har blod som er spesialtilpasset.
Faktisk er det akkurat samme metode som en del skiløpere bruker når de trener i høydehus: Der blir kroppen lurt til å tro at den er i mange tusen meters høyde og dermed lager den flere blodceller.
Heldigvis er det ingen fjell i Norge som er høye nok til å gi ekte høydesyke. Så hvis du blir sliten på veg til Galdhøgpiggen, så er det nok en sjokoladebit du trenger - ikke et oksygenapparat!