Hopp til innhold

- Jentene fortjener en unnskyldning

Vi har alle hørt om at de såkalte tyskerjentene ble snauklipt etter krigen, fordi de forelsket seg i tyske soldater. Men først nå, 60 år senere, blir deres ukjente historie med norske interneringsleire gjort kjent for allmennheten. - Det er en stor skam at ingen har fortalt historiene deres før, sier sakprosakritiker Susanne Stephansen.

Susanne Stephansen

Susanne Stephansen ble sjokkert over mye av det som kommer fram i Helle Aarnes` bok om tyskerjentene.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

LES: Anmeldelse: Tyskerjentene

Det er ikke mange gjenlevende kvinner i boken om jentene som falt for tyskerne under krigen. Kun en av kvinnene i Helle Aarnes` bok "Tyskerjentene - Historiene vi aldri ble fortalt" lever i dag - 86 år gamle Yngvil Rollof som nå bor i Tyskland. Forfatteren har selv møtt i alt tre av kvinnene det handler om i boken.

I sin debutbok forteller forfatteren og journalisten Helle Aarnes fem av de såkalte tyskerjentenes historie. Hun har samlet deres skjebner i en bok, som er basert på en rekker artikler. Blant annet går det fram at de norske jentene med tyske kjærester ikke fikk lov til å vise seg på 17. mai etter frigjøringen i 1945.

De gjemte historiene

Sakprosakritiker Susanne Stephansen mener at denne boken er viktig fordi det kommer frem en side ved krigshistorien som til nå har vært skjult.

- Dette er en del av norsk krigshistorie som er ganske tilslørt. Forfatteren får virkelig godt frem det som har skjedd, og som ingen har hørt om før, sier Stephansen.

Hun mener at det er en skam at jentene ble tvangsklippet, men også en stor skam at ingen har fortalt deres historie før.

- Jeg har i likhet med mange andre hørt om tyskerjentene som ble skamklippet, men det var nytt for meg at de dessuten ble systematisk utsatt for overgrep fra staten, sier Susanne Stephansen.

Ifølge Aarnes` bok ble jentene både fratatt jobben, internert i leirer og de mistet statsborgerskapet sitt. Dette er eneste gang i historien at nordmenn har blitt fratatt sitt norske statsborgerskap.

- Det er viktig at dette kommer frem, for det gjør at vi får en helt annen forståelse for disse utskjelte jentene. Verken disse nå eldre kvinnene eller deres etterkommere har noen gang fått en offisiell unnskyldning, noe de virkelig fortjener, mener Stephansen.

Se video: Intervju med barn av tyskerjente (Lørdagsrevyen 26.09.2009)

Fra alle samfunnslag

Interneringsleir på Hovedøya

Fra interneringsleiren på Hovedøya i Oslofjorden

Foto: Filmavisen

Kvinnene var alt fra prostituerte til døtre av gode og veletablerte familier. De fem personene i boken er alle fra helt normale familier, og er godt oppdradd. De har til felles at de forelsket seg i menn som var tyske soldater - og det ble deres skjebne.

Helle Aarnes forteller historien gjennom fem ulike personer. Hun veksler mellom fakta og intervjuer, og mener at det er en god overgang fra artiklene til boken. Aarnes har fått krikikk for manglende dokumentasjon underveis, noe som hun har rettet opp i den ferdige utgivelsen. Stephansen mener at forfatterens samling av artikler er blitt til en god bok.

- Dette er veldig godt og personlig. Det er rett og slett sakprosa på sitt aller beste, sier Stephansen.

Se også: Radio- og filmklipp fra krigen

Sjokkerende om rasehygiene


Selv er Stephansen sjokkert over måten norske leger undersøkte tyskerjentene, med rasehygieniske tester, som motstandsbevegelsen var veldig kritisk til. Hun mener legenes undersøkelser minner svært mye om de tyske nazistenes metoder.

- I boken går det fram at leger i Norge mente at barn av norsk mor og tysk far ble et svært dårlig resultat. Jeg ble kvalm av å lese om hvordan legene mente man burde kvitte seg med disse barna, sier hun.

Også de tyske konsentrasjonsleirene har mye til felles med de norske interneringsleirene, ifølge Aarnes` bok.

Like etter krigen ble kvinnene fengslet og plassert i leirer. Den største av disse befant seg på Hovedøya i Oslofjorden, og her oppholdt 1000 kvinner seg på det meste. Fra våren 1945 til sommeren 1946 var 1100 kvinner fanger i Norges største interneringsleir. Her ble de satt til tvangsarbeid, intelligenstestet og erklært for å være under lavmåls mennesker.

Se video: Interneringsleiren på Hovedøya (Fra Filmavisen 1945)

Mange kvinner ble dessuten plassert i tyske krigsfangeleirer, der de var fanger sammen med sine menn.

- Hvordan i all verden kunne nordmenn gjøre dette mot hverandre, undrer Stephansen.

nrkbok på Twitter

Kulturstrøm

  • Ny sjef for Teater Ibsen

    Styret ved Regionteateret i Vestfold og Telemark, Teater Ibsen, har tilsett Katharina Berg Skomedal (37 år) som ny direktør.

    Katharina har ein allsidig og bransjerelevant erfaring med utdanninga si frå Royal Academy of Dramatic Art, Rotterdam School of Management og London School of Economics.

    Katharina kjem til Teater Ibsen etter fleire roller i Lund-gruppa, nå seinast i rolla som Finance & HR Manager i Lunds Tivoli. Ho har tidlegare jobba ved Gullbring Kulturhus som dagleg leiar og arrangementsansvarleg.

  • Ny direktør for Henie Onstad Kunstsenter

    Anne Hilde Neset er ansatt som direktør for Henie Onstad Kunstsenter. Neset kommer fra stillingen som direktør for Kunstnernes Hus.

    Neset overtar stillingen fra nyttår og etterfølger Tone Hansen som fra 1. oktober overtar som direktør ved Munch-museet.

  • «Krigsseileren» er Norges Oscar-kandidat

    Regissør Gunnar Vikenes film «Krigsseileren» blir Norges kandidat til den 95. Oscar-utdelingen i mars neste år.

    Alle land kan melde på en Oscar-kandidat. Den første utvelgelsen skjer 21. desember, når 15 filmer blir valgt ut til en langliste.

    Fem av disse nomineres 24. januar til selve Oscar-gallaen, som foregår søndag 12. mars i Dolby Theatre i Los Angeles.

    I fjor nominerte Norge «Verdens verste menneske».Den kom på den endelige nominasjonslista, men uten å vinne.