Den franske konseptkunstneren Sophie Calles kunstnerskap springer ut av en dyp fascinasjon for skjønnheten i det banale hverdagslige. Drevet av en sterk interesse og nysgjerrighet har hun betraktet, spionert og snikfotografert fremmede mennesker.
I ukevis har hun kunnet forfølge en enkelt person. Hun har latt fremmede sove i sengen sin, agert som «stalker», så vel som stripper, alt som utgangspunkt for rike, komplekse kunstprosjekter.
Mange har et forhold til hennes kunstneriske utveksling med den verdensberømte amerikanske forfatteren Paul Auster. Auster brukte Calle som utgangspunkt for karakteren Maria Turner i romanen «Leviathan». I romanen diktet Auster inn en rekke fiktive kunstprosjekter, som Calle senere virkeliggjorde.
Gjennom tretti år har hun skapt begeistring og furore med sine ukonvensjonelle og tankevekkende prosjekter. Hun regnes i dag som en av vår egen tids viktigste kunstnere.
Verdensstjerne
Calle har stilt ut på prestisjetunge arenaer som Veneziabiennalen, Centre Pompidou i Paris, Tate Modern i London, og Museum of Modern Art i New York.
Det er med andre ord ingen liten begivenhet når denne verdensberømte kunstner for første gang viser sine arbeider her i Norge, og da ikke på Nasjonalmuseet som kanskje ville være en naturlig arena, men på Lillehammer Kunstmuseum.
På utstillingsåpningen på lørdag var den praktfulle Fehnbygningen smekkfullt av mennesker, og Sophie Calle var selv til stede og kastet glans over det hele.
Praktfullt damekor
På utstillingen på Lillehammer vises det omfattende verket «Take Care of yourself», som ble vist på Veneziabiennalen i 2007.
Det hele begynte med en e-post Calle fikk fra en kjæreste. Han brøt med henne med avslutningsfrasen: «Ta vare på deg selv». Og den måten hun valgte å ta vare på seg selv, var å sende den korte mailteksten til107 kvinner, som med utgangspunkt i sitt yrke ble bedt om å analysere den, og å hjelpe henne å forstå den.
I utstillingen kan vi ta innover oss alle de forskjellige kvinnene som svarer på denne utfordringen. I en mektig, video-, foto- og tekstinstallasjon ser vi hvordan mailen disikeres, psykoanalyseres, kvantifiseres matematisk, forvandles til et kryssord.
Den er gjenstand for semantisk så vel som grammatikalsk analyse, den fremføres på tegnspråk og som sang, den resiteres og danses. Slik har Sophie Calle forvandlet noe som i utgangspunktet var en ydmykelse og en avvisning til et frodig komplekst kor av sterke kvinnestemmer.
Legendariske arbeider fra 80-tallet
Det omtalte verket fyller hele den praktfulle utstillingssalen i første etasje. Men utstillingen har mer å by på enn dette.
I andre etasje vises også en liten håndfull eldre arbeider fra 1980-tallet, blant annet det kjente «The adressbook». Dette verket tar utgangspunkt i funnet av en gjenglemt adressebok.
Hun ble så fascinert av denne boken fulle av fremmede navn, og begynte straks å spore opp personene, for gjennom dem å danne seg et bilde av, eller skape en slags fiktiv gjendiktning av bokens eier.
Som man kan forstå har Calle stadig blitt saksøkt og beskyldt for å være en kikker og en som invaderer privatlivets fred.
Vakker og tankevekkende utstilling
Det er en usedvanlig vakker og tankevekkende utstilling. Jeg må si jeg er mektig imponert over Lillehammer Kunstmuseum. Her har man trosset begrensede budsjetter og fått til noe som kuratoren selv medgir egentlig var en umulighet.
Det er ikke uten grunn at Lillehammer er en by – og Lillehammer Kunstmuseum en arena man er nødt til å regne med i norsk kunstliv; Her har man en visjonær og ambisiøs fagstab som fortjener stående applaus for det de her har fått til.
Taler til oss alle
Når man hører ordet «konseptkunst» er det mange som med en gang tenker at dette er noe for et smalt, innviet publikum. Men det er ingenting ekskluderende ved Sophie Calles prosjekt.
Den dype (iblant påtrengende) interessen for hennes medmennesker gjør at hennes arbeider taler direkte til oss. Gjennom et nøkkelhull eller en telelinse fanger hun inn bruddstykker av fortellinger, små utsnitt av menneskers hverdag.
Hun utforsker kontinuerlig grenseovergangen mellom det private og det offentlige, en grense vi i dag i disse Facebook- og Instagramtider har et stadig mer uklart forhold til.
Hun igangsetter uforutsigbare mellommenneskelige prosesser. Det at hun også så aktivt byr på seg selv gir hennes arbeider noe allmenngyldig og gripende.
- LES: Verdenskjent kunstner i Lillehammer
- LES OGSÅ: Sophie Calles relasjoner