Hør:
*
*
Forestillingsevne
«Det hører jo til jazzens innerste vesen, dette å lytte til andre og dermed skape noe i et improviserende fellesskap». Knut Borge reagerer spontant på en refleksjon filosof Elin Svenneby presenterer: «Det som setter oss i stand til å tenke moralsk er verken fornuften eller følelsene i og for seg, det er vår forestillingsevne. Hvis vi ikke er i stand til å forestille oss hvordan våre medmennesker har det – så er vi også ute av stand til å (ville) være ”gode”…»
Borge fortsetter: «Og når det man selv foretar seg som jazzmusikant i et improviserende fellesskap er en refleks av hva de andre musikantene har foretatt seg, da kan det oppstå et virkelig kreativt miljø, både musikalsk og menneskelig». «Dette blir jo da noe som man kan ta med seg også når man ikke spiller jazz», sier Svenneby: «Vi snakker om en evne som man kan øve seg i, eller trene opp».
*
Anita O’Day
hadde nok denne evnen til å åpne seg i musikken og hva hennes medmusikanter foretok seg i samspill. Vårt poeng i dag er kun dette: At uten imaginasjonen, uten medlidenheten, uten denne åpenheten ovenfor «de andre» kan man ikke være et moralsk subjekt.
I Studio Sokrates denne uken blir det snakk om den utrolige hatten Anita O’Day hadde på seg på Newport jazzfestival i 1958. Klikk på bildet nedenfor så kan du oppleve Anita framføre «Tea for Two» i et forrykende tempo i et opptak fra den berømte festivalen sommeren 1958.
Musikken
1:
2:
