Siste sak i sikte

Til sommeren blir Nordberg pensjonist etter en mannsalder i NRK. Men han trapper ikke sakte ned. Fra i dag og fram til 1. juli er han i Bergen og jobber intenst med sin sin siste sak: "Dødens drabanter" av Gunnar Staalesen, med Varg Veum i hovedrollen.

Fra barnevern til privatdetektiv

Det er rundt 30 skuespillere på rollelista til "Dødens drabanter". Stykket er dramatisert av Stig Ryste Amdam, som også spiller en av rollene i stykket. Hovedrollen som Varg Veum har som vanlig Bjørn Wilberg Andersen.

Som selv om dette blir Wilberg Andersens siste Veum-produksjon med Nordberg, håper det blir flere anledninger til å spille Bergens store detektivhelt.

- Jeg får jo håpe det. Det er kjekt å komme tilbake til ham sånn cirka hvert femte år, sier Wilberg Andersen, for kollegene bare kjent som Bamse.

Over 25 år

I "Dødens drabanter" møter vi Veum som barnevernsansatt, som sammen med en kollega henter et to år gammelt barn fra et rusbelastet hjem. Barnet skal bli en gjenganger i Veums liv. Og en indirekte årsak til at sosionomen velger å satse på en karriere som privatdetektiv. Og historien spenner over 25 år av hans liv.

- Det er veldig ålreit å få jobbe i dybden med en sånn historie. En del av det Gunnar Staalesen er sånn, som "Falne engler", der Veum også tar et oppgjør med seg selv. I "Dødens drabanter" tar han et oppgjør med sitt voksne og yrkesaktive liv, sier Wilberg Andersen.

Troverdig figur

- Ideen bak "Dødens drabanter" var å følge en barnevernsskjebne. Og den eneste måten var å gå tilbake til Veums tid som barnevernsarbeider, forteller Gunnar Staalesen.

- Bøkene dine har blitt til både film, radiodrama og teater. Hva er det med dem som gjør at de egner seg til så mange utrykksformer?

- Det er vel at han er en troverdig figur. Han er ingen superhelt, men en fyr man kan identifisere seg med. Han har svakheter og styrker, og mye humor. Det kommer godt med i radioteater, fordi det er dialogbasert. Jeg må jo også si at radioteater er det som ligger mitt hjerte nærmest, fordi det er så tro mot bøkene. Men i film ser man de store, flotte bildene av Bergen, for eksempel, smiler Staalesen.

SE I NETT-TV: Gunnar Staalesen gjester Skavlan og snakker om Varg Veum

Selv har han en ørliten rolle i "Dødens drabanter".

- Ja, jeg er dommer og leser en domsavsigelse. Jeg har hatt en slik liten Hitchcock i de tre siste stykkene vi har laget, smiler Staalesen.

Siste sak for Nordberg

For Nils Nordberg er "Dødens drabanter" den siste krimsaken han skal løse for Radioteatret. Det er fjerde gang har instruerer Varg Veum, og han ser fram til de neste ukene. De tilbringer han i NRK Hordalands lokaler på Minde.

HØR I NETT-TV: Påskeportrett: Nils Nordberg

- Vemodig?

- Jeg tenker ikke så mye på det foreløpig. Det ville ta fokus bort fra arbeidet. Men det blir nok merkelig etterpå, smiler Nils, som først og fremst trekker fram gleden over å ha fått utfolde seg hemningsløst med radioteater i 34 år.

- Det første jeg gjorde var Sort messe i 1975, artig nok samme år som Varg Veum flyttet inn i kontoret sitt på Strandkaia, påpeker det vandrende krimleksikonet Nordberg. Selv etter 130 krimserier, og totalt 340 spennende episoder, er han entusiastisk overfor oppgaven.

Alltid noe nytt

- Veum er noe av det jeg er mest glad for å ha vært med på, og det er nok i øvre sjikt av det jeg har gjort. Og selv om jeg har gjort tre Veum-stykker før er dette noe helt nytt. Det er også derfor jeg har holdt på med dette i så mange år. Man kan ikke reprodusere ting man har gjort før, man starter på scratch og skal alltid gjøre noe annerledes.

- Og så har det vært en enorm teknologisk utvikling siden jeg startet. I 75 holdt vi på med bånd, nå er alt digitalt, sier Nordberg. Han har fått med seg lyddesigner Johannes Kyte for å holde orden på spakene og lydkulissene og produksjonsleder Irene Langeland for å holde orden på alt det andre.

Og resultatet?

For de som gleder seg til gjenhør med Varg Veum er det ikke så lenge å vente. "Dødens drabanter" er satt opp som P1-krimmens først premiere i høst, i følge krimsjef Else Barratt-Due.