Det er lenge siden jeg har lest en så uhyggelig ungdomsroman som den svenske "Sirkelen". Fantasy, javisst, men samtidig lagt til vår egen tid, der helt vanlige svenske ungdommer trues av ondskapen. Den har smøget seg inn på den videregående skolen i småbyen Engelsfors. En ung gutt tar sitt eget liv. Så en ung jente. Men er det selvmord?
"Elias låser etter seg og synker ned på dosetet. Han kjemper for å åpne munnen, kjemper for å skrike, men kroppen adlyder ham ikke lenger. I stedet hardner grepet om glasskåret, og de skarpe kantene skjærer seg inn i håndflaten.
Ingen smerte.
Og han kjenner ingen smerte. Han ser blodet piple fram fra håndflaten og dryppe ned på de grå gulvflisene, men han kjenner ingenting. kroppen har dovnet bort. Bare tankene er igjen. Og stemmen.
Livet blir ikke bedre. Like bra å avslutte det nå. Du slipper smerten. Du slipper sviket. Det vil uansett aldri bli bedre, Elias. Livet er bare en fornedrende kamp. De døde er de lykkelige.
Elias prøver ikke å kjempe imot. Glasskåret skjærer gjennom det lange genserermet og blotter den arrete huden under." (s 14)
Sterke krefter
Sara B. Elfgren og Mats Strandberg har skrevet 'Sirkelen', som nå utgis av Gyldendal forlag. Boken er oversatt av Gry Brenna.
Foto: Christian GustavssonUngdommene blir presset av en indre stemme, en stemme de umulig kan stå imot. Sterke, destruktive krefter truer lokalsamfunnet, og aller mest utsatt er seks ungjenter, som ikke kjenner hverandre fra før, men som alle blir kalt til motstand. Jentene er svært forskjellige, her er både mobberen og mobbeofferet. Skal de ha noen mulighet til å overleve, må de stå sammen. Jentene får alle magiske evner, som muligheten til å gjøre seg usynlig eller evnen til å lese og styre andres tanker. Kan de klare å bruke kreftene i det godes tjeneste, eller faller de for fristelsen til å bruke dem i egen vinnings skyld?
Hekser med mobiltelefon
"Sirkelen" er en pirrende kombinasjon av fantasy og samtidsroman. Borte er middelalderlandskapet med riddere og hester som vi kjenner fra Tolkien og Lindgrens fortellinger, inne er ungdommer med pc og mobiltelefoner og et trøblete tenåringsliv å kjempe seg gjennom. Imponerende nok får hver av de seks hovedpersonene mer å spille på enn bare det å skulle representere det uskyldige, men modige barnet som må oppfylle en eldgammel profeti. De er alle preget av en verden der intriger, utstøting, ensomhet og rusmisbruk er størrelser som fortoner seg som langt verre å hanskes med enn trusler av den overnaturlige sorten.
Ungdomsromanen er skrevet av Mats Strandberg, som tidligere har skrevet romaner for voksne, og Sara Elfgren, som er filmmanus-forfatter. Det er et samarbeid som må kunne karakteriseres som vellykket, "Sirkelen" er godt komponert, med mange dramatiske høydepunkter, samtidig som vi altså kommer inn under huden på "heltene", som er menneskelige og feilbarlige så det holder.
Les også:
Ubehagelig
Åpningen av romanen, med den ulykkelige Elias som tar sitt eget liv, er svært ubehagelig lesning. Stemmer i hodet kan være virkelig nok, og med den realistiske settingen i boken blir dette sterk kost. Uproblematisk er det ikke å beskrive selvmord, om det er snakk om ødeleggende krefter utenfra aldri så mye. Eventyr fra en ullen fortid - hvor dramatiske de enn måtte være - er lettere å holde fra livet enn ondskapen som kryper helt inn i din og min hverdag, her og nå.
Oversetter Gry Brenna har tatt fint vare på den muntlige og naturlige dialogen mellom ungdommene.
"Sirkelen" er den første boken i en trilogi. Jeg er ikke i tvil om at mange unge lesere vil vente utålmodig på fortsettelsen.
