NRK Meny
Normal

Sinne og frustrasjon

Sinne og frustrasjon oppstår av et grunnleggende, men korrigerbart feilgrep i bevisstheten.

Lucius Annaeus Seneca (O4 f.Kr - 65 e.Kr)
Foto: Wikipedia

HØR: Filosofi som lindring og trøst, del 5. 12. mai, 2007

VIDEO: Lester Young, Hank Jones, Ray Brown, (NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden)

Gode nyheter
Dette høres jo kanonbra ut. At frustrasjon og sinne er forårsaket av et alvorlig erkjennelsesmessig feilgrep. Å bli rasende er en misforståelse. Når fråden skummer om kjeften og vi leter med blodskutte øyne etter en paraply å knekke over låret – da har bevisstheten spilt oss et puss. Vi har ikke adekvat virkelighetsforståelse. Noe må gjøres.
Men hva?

Det er Lucius Annaeus Seneca som tenker for oss her. Og tanken er at det eksisterer et misforhold mellom våre forestillinger og virkeligheten. Altså at virkeligheten fra tid til annen kan arte seg som en murvegg – og våre forhåpninger som en bil på kollisjonskurs med denne murveggen.

Naturlig tro og tillit
Problemene starter allerede i spedbarnsalderen og varer hele livet. Som spedbarn oppdager vi at kildene til vår tilfredsstillelse ligger utenfor vår egen kontroll. Alle som har prøvd å venne en baby av med å die vet hva som skjer: «Blitzkrieg, baby». Likevel venner vi oss til at tingene jevnt over går slik vi forventer. Vi bygger opp forventninger og fordommer – og blir skuffet hvis virkeligheten ikke blir helt slik vi ventet.

I følge Seneca er vi vise – dersom vi ikke øker og forverrer verdens motvilje mot å tilpasse seg våre ønsker – ved å miste besinnelsen og å virkeliggjøre enda mer elendighet enn det som finnes fra før av. Og det er filosofiens oppgave å forsone oss med denne gjenstridige og lunefulle virkeligheten.

Fru Fortuna
Så Seneca tar ofte i bruk bildet av den romerske gudinnen Fortuna. Hun har det med å øse av sitt overflødighetshorn til oss. Hun gir oss hus, båt, bil, hytte, ektefelle, barn, katt og gressklipper. Men like fort som hun gir kan fru Fortuna finne på å ta fra oss det vi har fått. For å minske sorgen og fortvilelsen over å miste det som er oss kjært anbefaler Seneca at vi setter Fortunas gaver et sted der vi ikke rammes så hardt hvis Fortuna skulle finne på å ta det hun en gang ga oss.

En tanke er gjennomgående i hele Senecas produksjon og det er at vi best kan tåle og holde ut de frustrasjonene vi har forberedt oss på og forstått. Og vi lider mest under dem vi minst har ventet og ikke kan begripe. Filosofien kan spare oss for mange av de vonde ledsagende følelsene som kommer når vi blir frustrerte. Seneca framholder at «ikke alt som skjer m e d deg, skjer på grunn av noe v e d deg». Filosofien skal sørge for at vi ikke slår oss helseløs, følelsesmessig, når vi buklander i virkelighetens steinrøys.

Musikken
Musikalsk idé denne og de neste uke er å presentere noen av de mange musikerne som spilte i skyggen av saksofonlegenden Lester Young (1909-59). Lester Young står der som en søyle og et forbilde – og så mange var det som imiterte hans teknikk og uttrykk at han en gang utbrøt: «Alle sammen spiller som ”meg” - så hvem skal jeg spille som nå?»

Nedenfor har jeg lagt lenker til nettstedet Allmusic der alle plateopplysninger, innspillinger og musikere er nedtegnet. Så minner jeg om at vi gjerne hører fra dere som lytter til Studio Sokrates. Send en e-post ti Studio Sokrates og la oss få innspill og utfall.

1: These Foolish Things - Lester Young
2: Early Autumn Stan Getz & Woody Hermans orkester