Avgjørelsen er falt i Klagenemnda for industrielle rettigheter mandag, og klagene fra Oslo kommune er forkastet. Tidligere er saken behandlet både i Patentstyret og EFTA-domstolen. Med samme resultat.
Det betyr at hvem som helst kan kopiere og selge skulpturene for å tjene penger.
70-årsgrensen
Det er over 70 år siden Gustav Vigeland døde, og opphavsretten falt bort. Oslo kommune startet kampen for varemerking i 2014, 70 år etter kunstnerens død. Kommunen ville forhindre at hvem som helst kan lage en sinnatagg eller monolitt og tjene penger på dem.
– Jeg er helt enig i denne avgjørelsen, sier Inger Berg Ørstavik, førsteamanuensis ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Hun sier at ingen bør få eksklusiv rett til kunstverk når opphavsretten løper ut.
ENIG: Inger Berg Ørstavik, førsteamanuensis ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, sier ingen bør få eksklusiv rett til kunstverk når opphavsretten løper ut.
Foto: Eva Dobås / UIOHun mener også at saken er prinsipielt viktig fordi denne saken er den første i sitt slag. Siden den også er behandlet av EFTA-domstolen har resten av Europa vist interesse for avgjørelsen.
Felles kulturarv
– Både kunstneren Gustav Vigeland og Vigelandsanlegget må anses å tilhøre vår felles kulturarv, sier Klagenemnda for industrielle rettigheter i vedtaket.
Vigeland innehar en særstilling blant norske billedhuggere. Han var helt dominerende i Norge i første halvdel av 1900-tallet.
Endelig avklaring
Oslo kommune er fornøyde med at heller ingen andre kan ta rettighetene på Vigelands sin kunst. De ønsker ikke å gå juridisk videre med saken.
Rina Mariann Hansen, kulturbyråd for Oslo kommune (Ap)
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Vi har fått en avklaring på dette spørsmålet, og tar det til etterretning. Nå går vi videre med det som er aller viktigste for oss, nemlig å vise fram den kunstneren Vigeland var, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) til NRK.
LES OGSÅ:
