Sammen med Tony Bowers (bass), Chris Joyce (trommer) Tim Kellett (keyboards), Sylvan Richardson (gitar) og Fritz McIntyre (keyboards). Bortsett fra Mick Hucknall, som hele tiden har vært gruppas frontfigur, har gruppa aldri hatt en stabil besetning.
- Dette er egentlig en solokarriere, sa Mick i 1991. – Det har bare tatt meg over fem år å innse akkurat det.
The Frantic Elevators
Allerede i 1979, mens Hucknall var kunststudent, startet han sitt første band, som het The Frantic Elevators. Et band han aldri fikk den store suksessen med. Sulten som han var på suksess, dumpet han i 1984 hele prosjektet for å starte Simply Red.
Allerede i 1986 toppet gruppa listene og solgte til platina med det første albumet ”Picture book” som kom i 1985. En plate som inneholdt flere hit-melodier, men det var singelen ”Holding back the years” som gikk helt til topps i USA.
En stemme folket vil ha
Simply Red skrev altså kontrakt med Electra Records i 1984 og gav i 1985 ut albumet ”Picture book”. Med denne debuten har det til nå blitt i alt ti album. Historien har vist at Simply Red er en musiker og en stemme som folket vil ha.
Mick Hucknall har ikke alltid hatt et like lykkelig liv. Han hadde en ustabil barndom. Før han var tre år hadde han flyttet tre ganger, og bodd en kort periode hos sine besteforeldre. Det var først da han blei tre år, og hans mor forsvant ut av livet hans, at han fikk en slags stabilitet. Det var faren som overtok ansvaret for ham og Mick sier i dag at han har vært en av de viktigste personene i hans liv.
Ble mobbet
Han bodde sammen med ham til han flyttet hjemmefra som 21 åring. Men det var ikke denne urolige tilværelsen som ble det verste i Mick Hucknall sin barndom. Det var mye verre at han ble mobbet på skolen for sitt røde hår i en tid da alle barn helst vil være mest mulig lik sinne venner. Dette var med på å gjøre Mick til en relativt innadvendt person. Noe han fortsatt er.
I mars 1987 kom Simply Red sitt andre album – med tittelen ”Men and women”. Et album som hadde andreplass som høyeste plassering i England. Men til tross for de gode tidene var ikke Mick videre fornøyd med sin andre plate, selv om den solgte så godt at den kom til andreplassen på albumlista.
”If you don’t know me by now”
På den tredje plata, som kom i 1989, hadde gruppa en kjempehit med den gamle Harold Melvind and the Blue Notes melodien ”If you don’t know me by now”. Den tok seg helt opp til toppen av singellistene.
I 1991 kom album nummer fire, med tittelen ”Stars”. Simply Red sitt femte album kom i 1995 med tittelen ”Life” og året etter ble albumet ”Blue” gitt ut.
Cover-låter
Noe som har vært gjennomgående for Simply Red siden starten i 1984 er at bandet hele tiden har gjort det bra, ikke bare med egne sanger, men også med cover-låter. Melodier som Hucknall velger ut til sine plater er alltid kommet med fordi at han har likt melodiene så godt i utgangspunktet og fordi han har sett en utfordring i å gjøre dem til Simply Red-låter.
”The air that I breathe”
Og dette var også tilfelle med albumet ”Blue”. En plate som i utgangspunktet var ment å kun inneholde andres melodier. Men Mick Hucknall klarte ikke å slutte å skrive, så det blei bare noen få cover-låter. Blant annet en Hammond & Hazelwood-melodi som blant andre The Hollies har gjort, nemlig ”The air that I breathe”.
Simply Red sitt sjuende album heter ”Love and the russian winter” og kom i 1999, mens den hittil siste plata, med tittelen ”It’s only love” kom i januar 2001.