Hun var diva allerede ved debuten. Dette er bare Simphiwe Danas tredje utgivelse, men allerede da hun spilte i Norge for tre år siden, fikk man en følelse av Erykah Badu møter Miriam Makeba. Det forsterkes nå.
Jazz i Sør
Sør-Afrika har alltid vært et jazzland, også. Fra African Jazz Pioneers via Dollar Brand til Hugh Masekela – jazzen har hele tiden ligget der som en del av akkompagenemntet til landets kamp, frigjøring og nå, som en kommentar til den nye hverdagen. Perfekt inn fra venstre – Simphiwe Dana, stemmen til en ny generasjon.
Mer enn jazz i Sør
Misforstå meg ikke. Sør-Afrika er mer enn jazz. Mye mer. Knapt noe land har utviklet så mange og så vidt forskjellige musikkretninger som landet helt i sør, med sin store og sammensatte befolkning, som har fra helt ulike deler av landet har ankommet storbyens kultur og musikkindustri. Johannesburg er ikke bare senter for Sør-Afrika, den trekker til seg musikere fra hele det sørlige Afrika.
Men altså: jazz i Sør
Men midt oppe i det hele finnes det fremdeles en jazzscene verdt å skrive hjem om, en scene som blandet seg inn i hiphopmiljøet, rocken og folkemusikken, like mye som omvendt.
Ung jazz i Sør
Simphiwe Danas talent ble lagt merke til allerede da hun debuterte, men nå begynner hun å vokse til. Hun bruker sitt talent til å skape sin egen musikk, ikke lenger så bundet til sjanger som før. Simphiwe tillater stadige og stødige kast uti tradisjonsrytmene, og det kler henne. Ikke fordi hun ikke er en utmerket jazzsanger, men fordi hun tilfører musikken noe dypt originalt, som samtidig er dypt rotfestet i hennes egen kultur, Sør-Afrikas egen jord. Jeg liker det.
I alle retninger
I alle fall ofte. Det finnes noen selvhøytidelige stunder på denne platen hvor hun sirkulerer rundt et tema til det går i stå. Samtidig er det nok av sanger som gjør det samme med motsatt resultat. Det skjer tilsynelatende ingenting, men samtidig graver det dypt.
Magisk musikk i Sør
Dette er kjernen i afrikansk musikk i mine ører. Du blir dratt inn, holdt i et strengt tak og sirklet rundt og rundt i rommet, til du havner i transe. Da spiller det mindre rolle om det egentlig er det samme du har hørt i øret de siste sju minuttene. Da er musikken magisk. Simphiwe Dana klarer det, rett som det, å være magiker.
Simphiwe Dana: ”Kulture Noir”
Skip SKP 9098
