Side Brok er tilbake og det er Sjef R, eller var det Thorstein Hyl III, som snakker. Rapper og låtskriver Runar Gudnason har nemlig to identiteter i den nynorske hiphopgruppa, som i disse dager slipper sitt andre album - «Kar me kjøme frå».
Arabisk?
Også på denne tviholder de på den særegne dialekten fra Hovdebygda i Ørsta - av intetanende engelske lyttere oppfattet som en form for arabisk - men tror målføret snart vil bli glemt av lytterne:
- Når vi etter hvert slipper vårt tredje album, vil vår musikk være så bra og innarbeidet at alle glemmer dette med språkformen, hevder Gudnason, mens Bård Aasen Lødemel - Skatebård - gir sitt besyv med:
- Da vil vi bare bli assosiert med oss selv og ikke bygde-Norge eller nynorsk, sier han, men medgir blidt at det var gutta selv som outet sitt Ivar Aasen-slektskap (de nedstammer fra en bror av nynorskens far) i presseskrivet for debutplata.
Det ga dem mye oppmerksomhet - akkurat slikt et nytt band trenger: De ble kåret til Årets nynorskbruker i 2004 av Nynorsk kultursentrum, en av låtene ble brukt som eksamensoppgave i nordisk språk, og Side Brok er eget oppslagsord i nynorsk Wikipedia.
Men nå vil de videre.
Identitet
- Vi har et behov for å uttrykke oss. Jeg skriver tekster og rapper, Bård og de andre gjennom å lage musikk og beats, sier Runar Gudnason. «ord te hjerne og flow te hofte» rapper han på inngangslåta på «Kar me kjøme frå», der han konstaterer at «ej lika meg best oppe på ei scene, lika å spele og få orda til å leve».
Og det er innholdsrike tekster han byr på, fra Side Broks univers som sentrerer seg rundt Hovdebygda. Avstikkeren på EP-en «Side Brooklyn» fra i fjor vår, hvor de hadde med seg gjester som New Yorks undergrunnsrapper Thirstin Howl III på tittelsporet, var bare en parentes.
Nå er de tilbake til originalkonseptet sitt.
- Hiphop er egentlig en postmoderne greie. Det er mye intertekstualitet, nesten som en collage. Og en viktig del av rapen har vært identitet; å fortelle hvor man kom fra, hvem man er, å identifisere seg selv. Dette har vi fortsatt med, sier Runar Gudnason.
Kodespråk
- Som oslofødt har jeg sittet med tekstheftet for å få med meg alt du rapper?
- Det er mange kodespråk i hiphopen, og også i vår dialekt. Noe må du antakelig enten være Bård eller meg for å forstå! Men det er nok universelle tema og tekstplakater på skiva til at den gir noe til alle, sier Runar Gudnason trøstende.
De tar for seg selv, livet, oppveksten, det å være forbilde (!), å være på bygdefest og kjeltringer og sjarmører. De sparker litt til sine kritikere, og mener det er litt for mange liksomgangstere «som små unga med for store ransela/som hamstera, sinte, men søte/lage pipelyda når dei brøle».
- Dere er blant de eldre i norsk hiphop? Superveteranen Tommy Tee er like gammel som deg, Runar?
- Da norsk hiphop trengte nytt blod, så kom vi. Ja, det ER ironisk, sier Runar, som er 34 år, og påpeker at Skatebård «bare» er 29.
Skarp viktig
Medlemmene i Side Brok kommer fra samme bygda, men siden har de spredd seg. Skatebård bor i Bergen, Runar Gudnason i København og bassisten Oddgeir alias Odd G slo seg ned i Oslo. De holder kontakten - og er produktive også på egen hånd:
Runar brukte deler av 2005 på å lage dokumentarfilm. Skatebård har et soloprosjekt innen elektronika. Tunk og Tore har jazzgruppa Sernet & fyre. Det kommer minst et par plater de neste årene fra Side Brok-leiren, sier gutta.
Når det gjelder selve hovedbølet, så er Skatebård klar i talen:
- Vi henter inspirasjon fra hva som helst. Uansett sjanger, så destillerer vi det og gjør det til hiphop, det er tempoet og følelsen i rytmen som gjør det til hiphop. Du kan høre at vi hører på Black Sabbath og jazz. Og at jeg er opptatt av 80-tallets musikkproduksjon med synther og skarptrommer. Ikke noe er verre enn en dårlig skarp!
Foreløpig turnéplan:
17.02. Fraktgodsen, Voss
18.02. Garage, Bergen
24.02. Kulturhuset, Molde
25.02. Rokken, Volda
10.03. John Dee, Oslo
11.03: Checkpoint Charlie, Stavanger.