NRK Meny
Normal

Shebeen - Jazz og børst

Shebeen kaltes de ulovlige drikkebulene i de svarte township'ene i Sør-Afrika. Disse var også det økonomiske grunnlaget for township-jazzen, for det var her folk brukte sine surt oppsparte skillinger. Og ettersom all drikke var hjemmeprodusert så forble pengene i lokalt omløp.

Shebeen i Khayelitsha

Shebeen i Khayelitsha township, Cape Town. Ingen aldersgrense.

Foto: Jan Ditlev Hansen

Illegale buler

Apartheid-regimet tillot ikke så store forsamlinger av folk (dvs fargete og svarte), og det var heller ikke lov å selge alkohol for andre enn de som kontrollerte økonomien. Men for mange kvinner i townshipene ble hjemmeproduksjonen en levevei. Ettersom det var penger i omløp trakk også jazzmusikerne til enkelte shebeens.

De finnes fortsatt, men nå er de legale, og vises gjerne fram til turister og andre tilreisende som vil sette seg inn i livet i township'ene. Drikken som serveres er et slags øl, under full gjæring, gjerne servert i små melkespann. Det lukter og smaker som det vi på godt norsk kaller klunk eller surka, altså sats for de som har kjennskap til slik hjemmeindustri. Godt er det ikke, om man er aldri så tørst.

Jonas Gwangwa

Jonas Gwangwa

Jonas Gwangwas siste plate 'Flowers Of The Nation'

Trombonisten Jonas Gwangwa har laget en komposisjon om Shebeen og dens folkelige og ulovlige drikkekultur.

Gwangwa er en av sørafrikas mest betydningsfulle jazzmusikere. Han var med i supergruppa Jazz Epistles (sammen Dollar Brand), men under apartheid-tida dro han etter hvert til Europa og USA. I USA ble Harry Belafonte hans mentor, og hjalp ham til en stor karriere.

Gwangwa var i mange år musikalsk leder for ANC's kultursatsing "Amandla". Han ble også Oscar-, Grammy- og Golden Globe-nominert for musikken til Richard Attenboroughs film "Cry Freedom". Gwangwa dro tilbake til hjemlandet i 1991.

Jonas Gwangwas "Shebeen" kan du høre i Rundt midnatt på P2 kl 2205 fredag.

Se flere av Jan Ditlevs skisser om Sør-Afrika og jazz