Hopp til innhold

– Spekulative annonser i Dagbladet

– Det er spekulativt å trykke sexannonser. Dagbladet støtter telesexindustrien, sier Bjørnar Moxnes, førstekandidat for partiet Rødt i Oslo.

Sex-annonsene i Dagbladet

Så var de tilbake, sex-annonsene som forsvant i Anne Aasheims redaktørtid.

Foto: Tone Staude

Annonsene har ikke hatt fast plass i Dagbladet siden november 2006.

– Sexannonsene hører ikke hjemme i en moderne avis, sa daværende redaktør Anne Aasheim. I dag, fem år senere, er de tilbake igjen.

– Kynisk og komisk

– Hadde det ikke vært så kynisk, så hadde det kanskje vært komisk. I 1961 var det kanskje progressivt å trykke slike annonser, nå er det ikke tabu lenger, sa Bjørnar Moxnes i debatten i Kulturnytt.

Hør debatten her:

Lars Helle

Sjefredaktør i Dagbladet, Lars Helle

Foto: Berit Roald / Scanpix

– Dette er ikke sexannonser og har aldri vært det heller, sier sjefredaktør i Dagbladet Lars Helle .

Han forteller at Dagbladet sa ja til å trykke annonsene etter at bransjen henvendte seg til avisen. Dagbladet tjente 10 millioner kroner i året på de gamle annonsene.

Helle avviser at behovet for å tjene penger er årsaken til at nye annonser er på plass i avisen.

– Min begrunnelse er prinsipiell. Dagbladet skal være liberal i forhold til kommersielle ytringer og i forhold til at det finnes folk som har behov for denne typen tjenester, sier han.

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes, 1. kandidat for Oslo RØDT.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Bjørnar Moxnes hevder at Helle dytter liberale prinsipper foran seg.

– Jeg synes det er lattervekkende at Dagbladet presenterer annonsene som et slags seksuelt frigjøringsprosjekt, sier han.

– Stopp på timen

Helle hevder at dagens annonser er færre og mer avdempet enn de som ble fjernet for fem år siden.

Han kaller dem «rene telefontjenester» og godt innenfor lovens grenser.

– Jeg har aldri sett på annonsene som noe seksuelt frigjøringsprosjekt, sier sjefredaktør Helle.

Noen vil sikkert si at de minner om de annonsene vi hadde før, men de har en annen form. Men det er klart, om ikke annonsørene oppfører seg fint, er det stopp på timen.

Sjefredaktør Lars Helle

Både bønn og krav

Anne Aasheim

Anne Aasheim, tidligere sjefredaktør i Dagbladet.

Foto: Junge, Heiko, Heiko Junge, Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Da daværende sjefredaktør Anne Aasheim fjernet annonsene i 2006 hadde hun fått store mengder e-post med både bønn og krav om at annonsene måtte fjernes.

– Noen er tradisjonelle moralister som Dagbladet ikke låner øre til, men de fleste er oppegående, reflekterte kvinner og menn.

Annonsene har vært oppfattet som provoserende, gammelmodige og spekulative, sa Aasheim.

Hun ble den første av Dagbladet-redaktørene som fjernet annonsene.

Debatten er ikke ny, her kan du høre Kulturnytts reporter Eirin Venås Sivertsens reportasje:

– Twittersnakkis

Lars Helle sier at han ikke nødvendigvis er uenig i den forrige redaktørens linje:

Dagbladets papiravis har som ambisjon å framstå som viktig, raus, moderne, stimulerende og frodig. Sexannonsene hører ikke hjemme i denne framtida. Og derfor er de historie i dag.

Anne Aasheim

– For egen del mener jeg Dagbladet bør følge en liberal praksis, men jeg har ikke hatt noen problemer med de avgjørelsene andre redaktører har tatt, sier Helle. Han har ikke fått noen reaksjoner fra leserne og kaller det en «twittersnakkis blant mediefolk».

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)