Hopp til innhold

Setter fyr på utstoppede dyr: – Dette er jeg besatt av

Kan synet av en utstoppet isbjørn som går opp i flammer og røyk vekke folk? Eller vil det bare provosere?

Kunstneren Christian Houge har brent utstoppede dyr og tatt bilder av prosessen. Han håper å åpne øynene til folk om hvordan menneskene ødelegger naturen.

ØYEÅPNER: Kunstneren Christian Houge har brent utstoppede dyr og tatt bilder av prosessen. Han håper å åpne øynene til folk om hvordan menneskene ødelegger naturen. FOTO: Knut Helgeland, Craig H. Jackson, Eirik Holst Aagård, Jonas Murstam.

En utstoppet isbjørn er stilt opp på yttersiden av en nedlagt bensinstasjon på Frogner i Oslo, en grå vinterettermiddag.

Et langt liv som prydgjenstand nærmer seg slutten.

– Det er veldig spennende fordi vi vet ikke hva som er inni den. Det er umulig å si hva flammene kommer til å gjøre med bjørnen bortsett fra å brenne den opp, men vi får tatt den av markedet, sier kunstner Christian Houge, mens han vurderer utsnittet og fargene på bildene han skal ta på en skjerm foran seg.

Den utstoppede isbjørnen er sentral i kunstprosjektet til Houge.

ISBJØRN: Den utstoppede isbjørnen er sentral i kunstprosjektet til Houge.

Foto: Erik Holst Aagård

Forberedelsene er avgjørende. Han som en gang var konge i arktiske strøk, blir sprøytet og smurt med en cocktail av parafin og pyroteknisk flammeveske.

Satset nesten alt

Houge har samlet på utstoppede dyr i 7 år. Det ble mer enn 80 dyr, og han har satset nesten alt han eier. Bare isbjørnen kostet 300 000 kroner. Dyrene spiller hovedrollen i kunstprosjektet «Residence of Impermanence». Det kan oversettes med bolig for forgjengelighet.

Hans prosjekt er å ta bilder av de utstoppede dyrenes vei fra å være noens pynt til de går opp i røyk og flammer. Det er blitt film, installasjoner og stillbilder.

– Dette er jeg besatt av. Besatt av å finne de riktige dyrene, å avslutte prosjektet ved å brenne dyrene. For meg er det en frigjøring. For dette dyret avslutter jeg også et hjul, etter at det har prydet hjemmet til familie eller en jeger.

Kunstner Christian Houge holder sin utstoppede isbjørn i hånda.

UNG HANNBJØRN: Kunstner Christian Houge holder sin utstoppede isbjørn i hånda. Det utstoppede dyrets historie er ukjent, men dette var sannsynligvis en ung hannbjørn da livet som isbjørn var over.

Foto: Erik Holst Aagård

– Noen vil nok bli forbanna

En utstoppet isbjørn er svært sjelden. Denne er gammel og har kanskje vært i noens hjem i minst to generasjoner. Den er kjøpt på auksjonshuset «Blomqvist», og ved å brenne den og forevige det, vil Christian Houge vekke oss til å se hva vi mennesker gjør med naturen.

– Noen vil nok bli forbanna, andre vil se det som vakkert. Jeg tror det viktigste er dialogen som jeg ønsker å skape. Jeg liker å stille spørsmål fremfor å gi svar, sier kunstneren.

Han utforsker menneskets forhold til naturen i kunsten sin, og ofte konfliktene i det. Han har fått flere internasjonale priser for sine verker, og noen av arbeidene hans er blitt auksjonert bort ved Sotheby's i London.

– Vi ødelegger absolutt alt rundt oss. Det gjelder ikke bare dyreverden. Vi forgifter havet, vi forgifter atmosfæren. Det handler om vår frakobling fra naturen, sier Houge.

Mistet nesten kontrollen

Besettelsen startet med bilder fra en butikk i Paris. En svært kjent butikk som solgte utstoppede dyr, brant til grunnen. Da han så restene fra brannen, kom ideen.

– Bildene av utbrente dyr mot gamle trevegger som representerte den gamle institusjonen. Da tenkte jeg at dette må jeg ta videre. Jeg begynte å samle ganske små dyr, og i besettelsen måtte jeg ha større og større dyr. Jeg hadde nesten ikke kontroll. Jeg ville ha de sjeldne dyrene. Som løve, isbjørn, sjiraff, sier Houge.

60 prosent av ville dyr borte

En flammekaster blir brukt til å sette fyr på isbjørnen. Flammene sluker det oppreiste dyret på noen øyeblikk.

Universitetslektor og zoolog ved Naturhistorisk museum, Petter Bøckman, har sett de utstoppede, brente dyrene. Bare de siste 40 årene har 60 prosent av ville dyr i verden forsvunnet.

– Jeg er en bevarer, og de utstoppede dyrene har mye informasjon i seg, men jeg klarer ikke å bli fornærmet. Det er riktig og viktig at han gjør det, sier Bøckman.

Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum

ENGASJERT: Petter Bøckman lar seg engasjere, men blir ikke fornærmet, av kunsten til Christian Houge.

Foto: Karsten Sund

Han forteller at 95 prosent av all biomassen på land, altså vekten av alle virveldyr, er mennesker og våre husdyr. De ville dyrene utgjør fem prosent.

– Provokasjon for å få frem følelser

De gjør siste finpussen i galleriet Fine Art før åpning av utstillingen til Christian Houge. Det som en gang var en utstoppet isbjørn, er nå en installasjon av restene av den. Prisen på bildene som blir hengt opp, starter på 60 000 kroner.

– Det kan se ut som om du ønsker å sjokkere?

– Nei, ikke sjokkere, men jeg kan til nød bruke provokasjon fordi det får frem følelser jeg ønsker å skape, sier Houge.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)