Hopp til innhold

Serieskaparar fryktar at sanninga om 22. juli blir forvrengt

Med «22. juli» ønsker serieskaparane å formidle ei historisk korrekt forteljing av kva som skjedde. Dette for å unngå at sanninga blir forvrengt.

NRKs dramaserie «22. juli» – Eivind (Øyvind Brandtzæg)

22. JULI: Serien «22. juli» vil heidre innsatsen til vanlege folk før, under og etter terrorangrepet. Serieskaparane har difor intervjua fleire av dei som jobba den dagen, for å få ei mest mogleg realistisk framstilling.

Foto: NRK

– Målet med denne serien var at han skulle vere så sann og autentisk som mogleg. Karakterane er fiktive, men det som blir formidla og fortald er reelt, seier manusforfattar Sara Johnsen.

I dramaserien «22. juli», som hadde premiere på NRK i går, følgjer vi fem hovudkarakterar som på kvar sin måte blir involvert i konsekvensane av den største terrorhendinga i Noreg etter andre verdskrig.

Rundt 500.000 såg på fyrste og andre episode på lineær TV, medan snaut 100.000 såg episodane digitalt.

NRKs dramaserie «22. juli» – Torill (Maren Sennels Jenssen)

VITNESBYRD: «22. juli» møter vi dei som var på jobb under og etter terrorhendingane i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Her ser vi Torill (Maren Sennels Jenssen).

For Johnsen og ektemannen Pål Sletaune, der sistnemnde står for regien, var det viktig å leggje seg så tett opp mot verkelegheita som overhovud mogleg, for å unngå mytedanningar og konspirasjonsteoriar.

– Det skal vere slik at du kan sitje saman med ein 14-åring og fortelje han at «viss du ser på nettet om tre år at 22. juli var arrangert av Ap sjølv, så har du denne serien som ei historisk korrekt framstilling av kva som skjedde», seier Johnsen.

22 Juli

TRUVERDIG: – Vi vil at folk skal oppleve at serien er ei historisk korrekt framstilling av kva som skjedde, seier serieskaparane Sara Johnsen (t.v.) og Pål Sletaune (t.h.).

Foto: Ole Kaland/NRK

– Viktig for samfunnet

Lisbeth Kristine Røyneland, leiar for den nasjonale støttegruppa etter 22. juli, har sett heile serien. Ho meiner at han er svært verdifull for neste generasjon.

– Dei som veks opp no har ikkje kjennskap til 22. juli, og difor er det svært viktig at dei får kunnskap gjennom fleire plattformer.

Ho nemner at barn og unge allereie no kan lære om 22. juli gjennom skuleverket, gjennom vitnesbyrd og læresenteret på Utøya, i tillegg til 22. juli-senteret. Likevel understrekar ho at ein slik dramaserie er eit viktig supplement.

– Denne serien er viktig for samfunnet, spesielt med tanke på å vekke debatt om tankegodset som ligg bak terroren. Det er berre på den måten at samfunnet kan bli betre.

Lisbeth Kristine Røyneland

KJENSLEMESSIG STERK: Lisbeth Kristine Røyneland, leiar for den nasjonale støttegruppa etter 22. juli, synest serien var kjenslemessig sterk. Ho meiner det er viktig å få fram historia til kommande generasjonar.

Foto: NRK

Vi må aldri gløyme

Serieskaparane var klare over dei etiske problemstillingane ved å lage ein fiksjonsserie av den mest dramatiske dagen i norsk moderne historie. Likevel var dei ikkje i tvil om at historia må forteljast.

– Det er superviktig at vi hugsar kva som skjedde, spesielt når ein ser kor fort vi gløymer, seier Johnsen.

Ho understrekar at det er ein del av oppgåva til kulturindustrien å finne eit språk for å formidle det som nærmast er umogleg å fortelje om.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober