Senad og Edina var unge og nygifte i 1992, de hadde en liten gutt på ett år, de var lykkelige. Da granatangrepene startet i Sarajevo, overtalte han henne til å ta med seg barnet og reise ut av byen for noen dager. Hun haddde egentlig ikke lyst, men dro allikevel. Det skulle gå 4 år før de så hverandre igjen.
Da hadde Edina vært flykning i Kroatia og Norge, Senad hadde vært soldat i krigen. Begge hadde blitt voknse på en brutal måte, det var to mennesker med store sår og med hver sin krigshistorie som skulle prøve å finne tilbake til hverandre.
Gyrid Listuen i dokumentarredaksjonen var med på gjenforeningen, og møtte dem igjen ett halvt år etterpå.