Hopp til innhold

Selburoser fra Dolce&Gabbana

I høst er det norske strikketradisjoner som gjelder i kolleksjonen fra de italienske designduoen Dolce&Gabbana.

Dolce&Gabbana høst/vinter 2010/11
Foto: ALESSIA PIERDOMENICO / REUTERS

Marianne Jemtegård

Marianne Jemtegård, redaktør i Vixen.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Domenico Dolce og Stefano Gabbana er kjent for sine luksuriøse moteplagg som selges over hele verden. På klærne de har laget for denne høsten og vinteren er norske strikkemotiver svært synlige.

Her er selburoser og setesdalsaktige border, lus og reinsdyr.

– Dolce og Gabbana og D&G-merket er veldig flinke til å bruke historien, enten det er sicilianske mafia-tradisjoner med sorte blonder i Dolce&Gabbana, eller lusekofter D&G-kolleksjonene. Jeg syns det er kjempemorsomt, sier redaktør Marianne Jemtegård i motemagasinet Vixen.

Mange av de internasjonale motehusene går nå tilbake til røttene, og satser på det litt enklere denne høsten og vinteren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dolce&Gabbana høst/vinter 2010/11

Ikke bare den åttebladsrosen fra Selbu, men andre norskliknende tradisjonsmønstre var å se på catwalken da Dolce&Gabbana vise mote for høsten og vinteren 2010/2011.

Foto: ALESSIA PIERDOMENICO / REUTERS

– Det er litt sånn tilbake til det gode, gamle, tradisjonen, og det som er trygt og godt. Det ser man generelt i motebildet for høsten også. Det er veldig mye tilbake til det praktiske, tilbake til det fornuftige. Det er enten kamelfrakker og enkle, beige ting for storbygarderoben, eller after ski-garderoben som virkelig får sin renessanse denne vinteren her, sier Marianne Jemtegård.

Hør innslag fra Kulturnytt

Dolce&Gabbana høst/vinter 2010/11

Igjen er internasjonale designere inspirert av norsk folklore.

Foto: ALESSIA PIERDOMENICO / REUTERS

– Tøft å se

Moteskaperne Simen Staalnacke og Peder Børresen i Moods of Norway har lenge laget klær inspirert av norske mønstre og bygdekultur. De syns det er kult at internasjonale motehus følger etter.

– For oss er det egentlig veldig positivt, for det er jo det at de store motehusene tar tak i norske mønstre, eller nordiske mønstre. Det er morsomt at hele verden ser opp til Norge og vår strikketradisjon, sier Peder Børresen.

– Det at Dolce&Gabbana, som er et så enormt stort motehus, tar tak i det, skaper jo trender. Dette blir en kjempestor global trend. Det er litt tøft, mener Simen Staalnacke.

– Og så er det morsomt å se strikkmønstrene på nye ting. Nordiske strikkemønstre har vi nå sett på alt fra surfeshorts til sko. Det dukker jo opp på ymse steder, da, sier Børresen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dolce&Gabbana høst/vinter 2010/11

Åttebladsrose á la Selbu preger Dolce&Gabbana høst/vinter 2010/11.

Foto: ALESSIA PIERDOMENICO / REUTERS

Lag din egen versjon

Men skulle siste mote fra Milano bli litt i stiveste laget for en norsk lommebok, fins det et alternativ. Marianne Jemtegård har løsningen:

– Nå tar du en strikkegenser og bruker den som vanlig genser. Så tar du en annen genser og klipper av ermene, og gjør dem til leggvarmere. Selve bolen på genseren gjør du om til et som miniskjørt, så har du helt komplett D&G-stil for vinteren 2010/2011.

Domenico Dolce og Stefano Gabbana

Domenico Dolce og Stefano Gabbana.

Foto: GIUSEPPE CACACE / AFP

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober