Seierstad og Cappelen Damm anker

Åsne Seierstad og forlaget Cappelen Damm anker dommen fra Oslo tingrett, hvor de ble dømt til å betale 125.000 kroner hver i erstatning til bokhandleren i Kabuls kone, Suraia Rais.

Åsne Seierstad og bokhandlerens kone Suraia Rai

Åsne Seierstad og bokhandleren i Kabul, Mohammad Rais, sin andre kone, Suraia Rais.

Foto: Berit Roald og Tore Meek / Scanpix

I 2002 gav Åsne Seierstad ut boken «Bokhandleren i Kabul» etter et flere måneder langt opphold hos familien Rais i Afghanistan.

Suraia Rais gikk til sak mot Seierstad og forlaget ettersom hun mente at boken krenket privatlivet hennes ved å utlevere hennes tanker og følelser.

– Jeg kjente meg ikke igjen idet som kom fram i boken, sa Suraia Rais til NRK lørdag.

Da dommen falt forrige uke, sa Rais sin advokat, Per Danielsen, at dommen etter hans mening var knusende for Seierstads journalistikk . Samtidig sa Åsne Seierstads advokat Cato Schiøtz til NRK at han anbefalte sin klient til å anke.

– Grunnleggende uenige

– Vi anker fordi vi er grunnleggende uenige i Oslo tingretts resultat og begrunnelse. Tingretten har ikke lagt vekt på sakens store interesse, nemlig det at disse opplysningene som står i denne boken er relativt lite sensitive, sier Schiøtz til NRK onsdag.

Han legger også vekt på at familien hele veien har medvirket til å gi opplysninger og de visste dette ville bli en bok om familien.

– Handlet ikke i god tro

I Oslo tingrett ble Seierstad og forlaget blant annet dømt for ikke å ha handlet i god tro for å gjengi eller gi riktige og nøyaktige opplysninger da hun skrev at Rais ikke ville ha sin ektemann da han fridde til familien, at hun la vekt på status og økonomi da hun likevel sa ja, og at hun var livredd for å få en jente til da hun ble gravid for andre gang.

– Handler ikke om penger

Forlaget skriver i en pressemelding at dommen vil kunne innebære trangere rammer for dokumentarjournalistikk i bokform, dersom den blir stående.

Åsne Seierstad selv har tidligere sagt at hun skrev boken med utgangspunkt i etablerte journalistiske metoder.

Schiøtz sier til NRK at beslutningen om å anke ikke er økonomisk motivert, selv om beløpet, ifølge ham, ikke er ubetydelig i sett i forhold til andre saker.

– Dette handler ikke om penger, det handler om hvor vi skal trekke grensen for ytringsfrihet. Når det er sagt, så er beløpet 250.000 kroner helt i øvre del av hva som er vanlig for sanksjoner for brudd på ytringsfriheten.