Hopp til innhold

Erik Skjoldbjærg brente ned ti bygg for å lage «Pyromanen»

Regissør Erik Skjoldbjærg har svidd av 30 millioner og ti hus for å bringe Gaute Heivolls suksessroman til lerretet. Etter innspillinga dro han hjem og sjekket alle brannvarslerne.

Fersk trailer til Erik Skjoldbjærgs nye film «Pyromanen».

FRYKT OG FLAMMER: «Pyromanen» beskrives som Erik Skjoldbjærgs mest ambisiøse prosjekt så langt. Filmen har premiere 22. april.

– Jeg får kribling i magen når jeg nærmer meg slutten av et slikt langt arbeid. Jeg kjenner adrenalinrushet, litt som jeg gjorde når vi skulle tenne på disse byggene, forteller Erik Skjoldbjærg.

Pyromanen

EKTE: Under innspillingen ble en rekke bygninger påtent på ordentlig. Det betydde at filmteamet som regel bare hadde én sjanse til å få scenen i boks.

Foto: Nordisk Film Distribusjon
Pyroman husbrann Songdalen

FRYKT OG REDSEL: Bildet viser ett av husene som stod i full brann våren 1978. De mange påtente brannene skapte stor frykt i den vesle bygda Finsland i Vest-Agder.

Foto: Jørgen Nyvold
Erik Skjoldbjærg

KICK: Regissør Erik Skjolbjærg kjente godt adrenalinrushet da filmteamet slapp flammene løs.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix
Trond Nilsen i «Pyromanen»

TØFFING: Trond Nilsen spiller brannsjefens sønn i «Pyromanen». – Han er en tøffing, sier regissør Skjoldbjærg.

Foto: Nordisk Film Distribusjon

Regissøren legger nå siste finpuss på «Pyromanen», filmen basert på Gaute Heivolls prisvinnende roman «Før jeg brenner ned».

Averterte etter hus å brenne

Med Agnes Kittelsen og Henrik Rafaelsen i sentrale roller, skildrer filmen et lite samfunn som lever i frykt for en pyroman. Lensmannen følger sporene til sannheten alle fornekter: At brannstifteren er en av deres egne.

– Filmen handler om for meg det som kan skje med et ungt menneske når de ikke føler at de passer inn i det samfunnet de vokser opp i. Det at det var en av bygdas egne, tror jeg var helt uforståelig for bygdefolket. Det er litt av det som er så fascinerende også, forteller Skjoldbjærg

Gjennom innspillingen har han og filmteamet satt fyr på ti bygninger på Sørlandet. For å finne hus til innspillingen, allierte de seg med det lokale brannvesenet og averterte i lokalaviser etter eiendommer folk ville bli kvitt.

Et dansk spesialeffektfirma sørget for at brannene gikk riktig for seg.

– En brann sluker et bygg på 20 minutter, så du får ikke filmet to ganger. Det gjelder å være godt forberedt, og du må ha skuespillere som tåler varmen.

Kjente adrenalinkicket

Under forberedelsene ble filmteamet med brannvesenet på øvelser der de tente på hus for å studere brannforløpet.

– Du ser det i blikket til brannmenn at de har et spesielt forhold til brann. De kjenner på adrenalinet og kicket når brannen pågår. Derfor bruker vi så mange ekte brannfolk i mindre roller, forteller Skjoldbjærg.

Filmskaperen ble imponert over de voldsomme kreftene de slapp løs.

– Et bygg tar fyr før du aner det, spesielt når danskene hjalp til og hadde rigget huset slik at det skulle brenne fort. Vi hadde sikkerhetssoner, men vi hadde undervurdert hvor varmt det ble der. Ved en av de første brannene hadde vi lagt opp til at skuespillerne skulle gå nærmere huset enn det som viste seg å være mulig på grunn av varmen.

Innspillingen har gitt Skjoldbjærg større forståelse for fascinasjonen mange føler for ild.

– Jeg skjønner mye mer av hva brannmenn – og for så vidt pyromaner – drives av etter å ha gjort denne filmen. Det er et sånt adrenalinrush. Jeg sto der etter at første brann var over og bare lengta tilbake til flammene. Etterpå dro jeg hjem og sjekka alle brannvarslerne hjemme.

Filmen kommer på kino 22. april.

Våren 1978 var en hel bygd på Sørlandet lammet av frykt. Ti branner på kort tid.En av Norgeshistoriens største pyromansaker.
Og ikke nok med det; pyromanen er brannsjefens sønn. Nå blir historien film. Men opptakssituasjonen er svært krevende.

BAK KULISSENE: Se reportasjen med Erik Skjoldbjærg og forfatter Gaute Heivoll på filmsettet.

Kulturstrøm

  • Samler inn penger til statue av Freya

    «Statue til minne om hvalrossen Freya» heter Spleisen som ble opprettet kort tid etter at hvalrossen ble avlivet søndag morgen.

    – Alle pengene som samles inn går til produksjonen av en statue av hvalrossen, står det i innsamlingen.

    I skrivende stund er det samlet inn i underkant av 10.000 kroner.

    Om prosjektet ikke skulle bli noe av, går pengene til WWF Norge.

    Hvalrossen Freya på brygge
    Foto: NRK
  • VG: TV 2 og Altibox i nye forhandlinger

    Det opplyser kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i Altibox til avisa mandag.

    – Vi er blitt enige om å sette oss til forhandlingsbordet igjen. Det er et signal om at vi har et håp om å komme til en ny avtale. Det er vi glade for, sier Veggeland videre.

    Helt siden 1. april har 530.000 Altibox-kunder og godt over en million TV-seere vært uten TV 2.

    – Av hensyn til seerne mener vi det er riktig å gi hverandre en siste sjanse og forhandle om en avtale om TV 2s innhold og tjenester på nytt, skriver TV 2s kommunikasjons- og organisasjonsdirektør, Sarah C.J. Willand, i en SMS til avisen.

  • Venteliste på «Sataniske vers»

    Interessen for boken «Sataniske vers» på bibliotekene i Oslo har blusset opp.

    Fredag ble forfatteren Salman Rushdie angrepet på en scene i New York.

    Før dette var det null venteliste på boken. Mandag formiddag hadde 145 personer stilt seg i kø for å lese «Sataniske vers».

    Ventelista gjelder for alle utgaver på alle språk. På flere språk er det fortsatt ledige eksemplarer enkelte steder.

    Biblioteket sier at de nå vurderer å kjøpe inn flere eksemplarer på grunn av etterspørselen.