I januar kan du se Saturn i stjernebildet Tvillingene (Gemini) på østhimmelen rundt klokka 20 om kvelden. Tvillingene er et stjernebilde litt opp og til venstre for det kjente stjernebildet Orion.
Seinere på kvelden står Tvillingene og Saturn lengre sør. Dette er fordi Jorda roterer rundt sin egen akse én gang per døgn. Hvis du ser nøye etter, kan du se at Saturn ikke blinker på samme måte som de andre stjernene, den lyser jevnt, det er typisk for planetene.
Grunnen til at planeten lyser på nattehimmelen, er at Sola skinner på den, og sollyset reflekteres i skyene på Saturn og tilbake til oss. Stjernene på himmelen er mye lengre borte, de lager sitt eget lys slik som Sola gjør det.
Saturn er lett synlig i stjernebildet Tvillingene (Foto: Carsten Arnholm)
Se Saturn med en vanlig kikkert!
(Foto: C. Arnholm)
Om du har en vanlig kikkert, prøv den på stjernehimmelen og Saturn! Finn støtte til armene på et tre, et bord, et biltak eller lignende, da ser du mer.
En annen mulighet er å sette kikkerten på et fotostativ. Er du heldig og har godt syn, kan du kanskje se Saturn i kikkerten som en bittelliten, avlang skive. Stjernene vil fortsatt bare være lysende prikker, fordi de er så mye lengre unna.
Den avlange skiven er planeten med de berømte ringene rundt. De første vitenskapsmennene så planeten i en enkel kikkert på 1600-tallet. Det tok tid før det ble klart at den avlange formen skyldtes ringer. Forstatt har dagens forskere mye å lære om denne spennende planeten!
Hva kan jeg se?
Med et amatørteleskop kan du se mer av Saturn enn i en vanlig kikkert, men det krever litt trening før du ser alt som er mulig å se. Det er viktig med gode forhold, og forholdene er best i stille vær og på et sted med lite sjenerende lys omkring.
Carstens bilde av Saturn (Foto: Carsten Arnholm)
Men husk at bare under veldig spesielle forhold og med godt utstyr vil du kunne se så mye som på bildet til høyre, der ringen rundt Saturn er delt på midten. Denne delingen kalles ’Cassinis deling’, etter en italiensk astronom som så den først for 400 år siden.
I tillegg til å se selve planeten og ringene, vil du kunne se en eller flere av Saturns måner, først og fremst den største månen Titan som Huygens-sonden lander på nå i januar. Titan og de andre månene rundt Saturn fremstår som prikker mot den sorte bakgrunnen. De beveger seg fra dag til dag; dagen etterpå har flere av dem flyttet på seg. Å se dette med egne øyne kan være en stor opplevelse.
Er et teleskop dyrt?
Du kan få brukbare teleskop for noen få tusen kroner, men det enkleste er kanskje å finne noen som har et teleskop allerede og be gjerne om å få være med og se en kveld. Da er det lettere å velge riktig, for det mye å velge mellom. Se om det finnes en lokal astronomiforening der du bor.
Det enkleste å bruke er et vanlig linseteleskop (også kalt ”refraktor”), og slike passer godt til observasjon av Månen og planetene. Her finnes utstyr i alle prisklasser fra noen få tusen og oppover. Tenk også over hva du egentlig er ute etter. Et godt teleskop er et som blir brukt mye, og det dyreste er ikke alltid det beste.
Det er veldig viktig at teleskopet er lett å transportere og sette opp, for de fleste må frakte det med seg før bruk. En god ide kan være å kjøpe brukt utstyr. Norsk Astronomisk Selskap har et nettsted der det kjøpes og selges slikt utstyr, se http://www.astronomi.no/nas/.
”Ekte” underholdning
Carstens bilde av Månen (Foto: Carsten Arnholm)
Det finnes mye ”kunstig underholdning” i dag, mens universet og solsystemet er er ekte vare! Å se Saturns ringer, skyer på Jupiter eller polkalotten på Mars med egne øyne er en flott opplevelse. Det å forstå litt mer av vår plass i solsystemet, oppleve sol- og måneformørkelser gir en god følelse og ekte opplevelser for livet. Alt dette er mulig med amatørteleskop dersom en er tålmodig!
Bortsett fra planetene, er Månen spennende med alle sine kratere, fjell og ”hav” (de mørke områdene kalles hav, men det er ikke vann på Månen). Månen forandrer utseende fra dag til dag og stadig er det nye områdes som oppdages. Månen er lett å finne og passer fint til å trene på observasjoner med teleskop.
Andre himmellegemer vi kan se
Jupiter kommer stadig høyere på himmelen og blir lettere å observere etter hvert. Men før det er det en ganske lyssterk komet som stiger på himmelen og som allerede kan skimtes med det blotte øye.
Mars (Foto: NASA/JPL/Malin Space Science Systems)
Denne kometen heter ”C/2004 Q2 Machholz” og kan sees som en litt lodden ”dott” i stjernebildet Tyren, omtrent like langt fra Orion som Saturn, men på motsatt side (lengre vest). Kometen var i nærheten av syvstjernen (Pleiadene) den 8. januar, men er fortsatt ganske nær 9. januar. Denne kometen beveger seg ganske fort nordover.
Seinere i år (oktober) kan vi observere en delvis solformørkelse, og på denne tiden kommer også Mars tilbake nær Jorden. Da er det på tide å ta fram kikkerten og se polarkalotten på Mars. Sist Mars var nær Jorden (2003) var den vanskelig å se fra Norge, men denne gang blir det lettere fordi det er mørkere og planeten står høyere på himmelen.
Opplevelsene står i kø, ut og se selv!