Av:
Einar Guldvog Staalesen
Woody Allen er her med sin kinofilm nummer 35 og er mindre nevrotisk enn noen gang. Nå er han leken. Men han er minst like presis i sitt filmarbeid. Uttrykket en utsøkt, sier vår begeistrede anmelder Einar Guldvog Staalesen.
Scarlett Johansson og Woody Allen. Her på en visning av Allens forrige film «Match Point» i desember i fjor.
Underholdende død
1. desember er Woody Allen 71 år. Årets film «Scoop» er hans yngste, mest lekne og minst intellektuelt ambisiøse. Den er den lykkeligste også, selv om filmen er nedom, eller oppom, dødsriket i flere scener, og handler om særdeles privat etterforskning av seriemord.
Toner fra Grieg
Musikkvalgene er vittige. Til bildene av to klomsete amerikaneres inkriminerende samrøre med britisk adel, hører vi opptil flere Tsjaikovski–balletter og andre klassiske perler. Og epilogen med de siste bildene fra dødsriket blir etterfulgt av Grieg.
Morskapen ligger dessuten i skildringen av kulturelt betingede ulikheter. Det ligger i ordene, og kanskje mest fremføringen og gestene. Amerikanerne Woody Allen og Scarlett Johansson spiller i en amerikansk film. De engelske rollene befinner seg i en britisk. Vi smiler av britene og ler av amerikanerne.
Magi
Allen er magikeren Splendini som opptrer på billige cabaret-scener i London. Scarlett Johansson er journaliststudine på besøk hos en engelsk venninne fra bedre miljø. De to amerikanerne møtes på scenen. Magikeren skal trylle bort journaliststudinen. Han klarer det, og publikum stønner og klapper. Men mens hun er usynlig, får hun høyst synlig besøk fra dødsriket. Med en viktig melding. Hendelsen skal komme til å endre mange liv.
«Scoop» er en overraskelse. Den kan være filmen for de som synes de har fått nok av Woody Allen også. Denne befinner seg i et annet liv.
Einar Guldvog Staalesen anmelder flere premierefilmer i Mørkets opplevelser her i P2 etter Dagsnytt kl. 1700 i ettermiddag.
Lyd og video
- Hør: Anmeldelse av «Scoop»
Lenker
- Hør: Anmeldelse av «Scoop»
