Vårt bidrag til gjesteboka på Wagenmeister. Foto: Schtimm.
Les også: Schtimm - turnédagbok, dag 9,
Stakkars fyr. Bussen er som en termos, og ser ut til å suge til seg det som er av varme ute. I tillegg oppdaget B at maurene atter hadde angrepet, og hadde bosatt seg i sengekøya hennes. Heldigvis ser de ikke ut til å bite. De bare kryper og kravler fram og tilbake. Det får være måte på å gjøre seg til venns med disse insektene… Vi satte derfor ut en felle som var en flaske med litt brus, med syltetøy
på kanten. Det funket. De kom i hopetall, og falt for den søte fella.
Maurfella
Vi oppdaget at de gikk fram og tilbake over døra i den bakre avdelinga, så dronninga ligger nok
Den første metoden vi brukte for å drepe maurene. Foto: Schtimm.
antageligvis nede imellom noe greier på golvet og trykker ut av seg av små kravlende maur. Vi fikk et tips om en boks man kan kjøpe, med gift som maurene spiser, og bringer tilbake til basen, eller noe slikt. Dette ble skrevet øverst på neste dags handleliste.
Etter litt kjøring og leting, fant vi til slutt fram til Wagenmeister i Basel. Det lå litt utenfor allfarvei, i noe som så ut som et område hvor det tidligere hadde vært en del industri. Dette var nok et sted som var preget av gjør-det-selv mentalitet, med ildsjeler som virkelig la sitt hjerte i å få ting til å fungere, og å gi besøkende en varm velkomst.
Øverst på lista
Ibrahim var vår mann for dagen. Han var en gullende god mann, og hadde alt på stell.
Vi ble tipset av Ibrahim om å kjøpe denne for å kvitte oss med maurene. Foto: Schtimm.
Maten vi fikk servert her var bare helt fantastisk; alle var enig om at den kommer øverst på lista over god mat så langt på turen. Muligens også øverst på all-times lista (vi kom for øvrig også på den nydelig bevertning på Fugl Fønix på Etne).
Vi skulle spille utekonsert denne kvelden, på en scene som var rigget opp bak huset. Sola grillet oss med et stort intenst glis, mens vi rigget oss til. Kablene var helt slappe, og alle instrumentene ble glovarme. Vi fantaserte om å la oss drive med strømmen i elva Rhinen, som lå kun få minutter unna. Det ble ikke til at vi gjorde det, dessverre.
Når vi spilte var himmelen svart, med stjerner og måneskinn, og de hadde tent et bål på plassen foran scenen.
Trosk sjekker bordet. Foto: Schtimm.
En lett bris sveipet over oss, mens vi spilte ut i Baselnatten. Innimellom var det søte tunge eimer som slo mot scenen, og mange av folkene (som det var en god del av) virket fornøyde og meget salige der de stod og gynget til musikken. Det var i det hele tatt en utrolig trivelig opplevelse, som vi gjerne gjør igjen. Forrige gang vi var på turné her nede, besøkte vi Zürich og Rote Fabrikk. Det var også en fantastisk opplevelse på mange måter. En større turné i Sveits må være et mål å jobbe videre med.
Hobbyverksted
Det vi har lært om Sveits er at det er et land med ca 7 millioner innbyggere, og fire forskjellige språk. De snakker Sveitsertysk, fransk, italiensk og Retromansk i ulike regioner. Og i tillegg skriver de som snakker sveitsertysk på tysk. Den nordlige delen av Sveits har visst også tilhørt Tyskland i en periode
På formiddagen i dag fikk vi god frokostservering, og muligheten til å ha et aldri så lite hobbyverksted. Vi tegnet og skrev i gjesteboka med gulltusj og stor entusiasme. Arti førr ongan. Veien til Freiburg er ikke så lang, og forhåpentligvis har de store basseng med isklumper der, så vi kan nedkjøle vår overopphetede hoder
Trosk og Martin (teknisk ansvarlig på Wagenmeister) oppsummerer kvelden. Foto: Schtimm.
Merchandiseboden utenfor Wagenmeister. Foto: Schtimm.