Saturn er nr. 6 i rekken av planeter når vi reiser fra Sola og utover. Den er oppkalt etter jordbruksguden Saturn i den romerske gudetroen. I den greske gudetroen het han Kronos og var sønn av Uranus og Gaia, samtidig som han var Zevs (Jupiters) far. Navnet hans finner du igjen i det engelske navnet på lørdag - Saturday.
Flyter i vann
Akkurat som Jupiter har Saturn en rød flekk som er en storm i atmosfæren
Saturn er en gassplanet, det samme som Jupiter. Det vil si at planeten stort sett består av hydrogen- og heliumgass, det samme som fantes i den opprinnelige gass-skyen som hele solsystemet ble dannet av. Men det finnes også spor etter ammoniakk, vann, metan og stein. Saturn har veldig liten tetthet, den minste av alle ni planetene og mindre enn vann. Det betyr at Saturn ville flyte lett i vann dersom vi hadde vann nok til å legge den i!
Flattrykt
Planeten snurrer veldig fort rundt seg selv, knapt 11 timer bruker den på det, bare Jupiter snurrer fortere. Den store rotasjonshastigheten, kombinert med den lave tettheten, fører til at Saturn blir veldig flattrykt ved polene. Mens Jorda bruker 1 år på å gå rundt Sola, bruker Saturn over 29 år på rundturen. Avstanden fra Jorda til Saturn er gjennomsnittlig over 1,3 milliarder kilometer, noe som gjør at et romfartøy bruker over 3,5 år på å nå ut dit.
Romfartøy som har vært der
Slik tenker man seg Cassini på vei til Saturn
Tre romfartøy har flydd forbi Saturn - Pioneer 11 i 1979 og senere Voyager 1 og Voyager 2, alle amerikanske. Nå er ett nytt fartøy på vei dit. Cassini, oppkalt etter den italiensk-franske astronomen Giovanni Domenico Cassini som levde på 1600- og 1700-tallet, ble skutt opp for nøyaktig 6 år siden og er beregnet å komme fram til Saturn like over nyttår 2004. Den skal gå i bane rundt kjempeplaneten i tre og et halvt år og sende målinger og bilder tilbake til Jorda.
Ringene
Her kan vi tydelig se delingen mellom ringene
Lenge trodde astronomene at Saturn var den eneste planeten som hadde ringer. Men nå vet vi at både Uranus, Jupiter og Neptun har svakt synlige ringer. Saturns ringer reflekterer lys veldig godt, det er derfor vi ser den så sterkt. Fra Jorda kan vi se tre markerte ringer. Skillet mellom de to ytterste kalles Cassinis deling, også den oppkalt etter astronomen. Ringene ser kompakte ut, men er ikke det i virkeligheten. De består av isdekte stein-partikler, fra rundt en centimeter til flere meter i diameter som går i hver sin bane.
Vi vet ikke hvordan ringene ble til. De kan ha eksistert siden begynnelsen, men ringene er ustabile og trenger stadig "påfyll" for å holdes ved like. Antagelig kommer nytt materiale fra asteroider og små måner som brytes ned.
Ringene er bare 1 kilometer tykke, men hele 250.000 kilometer i diameter.
Mange måner
Saturn har 31 måner, men bare en av dem (Titan) er større enn vår egen Måne. Tre av dem kalles "gjetermånene" fordi tyngdekreftene deres hjelper til med å holde ringene på plass. Det er Atlas, Prometheus og Pandora, alle oppkalt etter skikkelser i den greske gudetroen. Atlas og Prometheus var brødre, mens Pandora var gift med den tredje broren, i tillegg til å være den første kvinne i følge grekernes gudetro.
Hvordan finner vi Saturn på himmelen?
I november står Saturn i stjernebildet Tvillingene. Det er kanskje lettest å få øye på den om morgenen. Hvis du ser på himmelen, kan du først prøve å finne Karlsvogna. Stjernebildet Tvillingene finner du på skrå ned og til høyre for Karlsvogna. Det er lett å få øye på de to lyssterke stjernene Castor og Pollux. Saturn vil være rett til høyre for dem. Her er en lenke til et interaktivt stjernekart. Skriv inn nærmeste by og klokkeslett og søk i vei!