Lektor ved høyskolen i Bergen, Tom Are Trippestad, mener norske mediebedrifter undervurderer sitt publikum, og at markedsundersøkelser ikke klarer å fange opp at mange ønsker en journalistikk som er mer utadvendt.
- Problemet er at når pressen får feil forståelse av hvem publikum er, produseres masse "dritt". Da risikerer man til slutt at folk liker det, sier han.
Stort nett
Jyllandsposten er en av en håndfull danske aviser som satser mye på utenriksstoff. De har 14 utenrikskorrespondenter, nesten dobbelt så mange som Aftenposten. Utenriksredaktør i Jyllandsposten, Jørn Mikkelsen, forteller at de nå har en dansk utenrikskorrespondent som kjører rundt i Sahara.
- Målet er å gi danske lesere et bilde av hva som rører seg i andre verdensdeler, forteller han.
Ifølge Mikkelsen er det flere verdenshjørner der danske lesere ikke har vært, og at de gjerne vil lese politisk og økonomisk stoff fra disse områdene.
- Men som sagt, det er bare et supplement til vår utendlanskdekning, som ellers er klassisk i sin utforming, sier han.
I likhet med Danmark, har Sverige flere aviser med utenriksstoff som satsingsområde.
Pupper og krim
Dette står i grell kontrast til norske aviser som ble kritisert av den tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger, for å være for navlebeskuende. Åse Brandvold fra Natur og Ungdom slutter seg til kritikken.
- Det dreier seg veldig mye om pupper og krim, politiske intriger og personlig uthenging. Norske aviser er veldig dårlig på utenriksstoff, mener hun.
I fjor sommer demonstrerte 25 000 ungdommer i Göteborg for et annerledes Europa. Norsk presse skrev mye om de voldsomme aksjonene, men lite om hvorfor ungdommene demonstrerte.
- Det var umulig å nå igjennom, derfor startet vi vårt eget internasjonale mediesenter på internett. Noen er nødt til å fortelle de alternative historiene. De må komme fram, sier Brandvold.
Undervurderer
Tom Are Trippestad mener at norske medier undervurderer publikums interesse for utenriksstoff. Dette gjør medieproduksjonen billig og kjapp på grunn av konkurransen.
- De som tjener på det er aksjonærene i mediebedriftene. Taperne er demokratiet, leserne og journalistene, sier han.
Av Tonje Aursland
Kulturnytt, NRK P2, 13. februar 2002
Bearbeidet for nett av Ana Maria Borge Tveit