NRK Meny
Normal

Sår i sjelen

«Intet ondt vederfares en god mann» sa Sokrates.
Men vi andre da, vi som ikke makter å være så gode?
Vi som snubler rundt i tilværelsens steinrøys og får sår på sjel og legeme.
Hva skal vi gjøre?

Hjemsøkt av anger og ettertanke (John Gast 1868)
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Montaigne og Ellington del 5. 06.06.2009

Anger
Vi skal antakelig angre. Det gjør vondt, men vi kommer ikke utenom. Jo verre våre dårlige gjerninger har vært, desto vondere skal angeren rive i sjelen. Kanskje må vi, slik Michel de Montaigne foreslår, tenke oss at der ligger noen innebygde «feil» menneskets vesen?

Den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut diagnostiserer mennesket på lignende vis: «This is my main objection against life, it is too easy, I think, when alive, to make perfectly horrible mistakes» Hvis vi kan være sånn noenlunde enige med Vonnegut i denne betraktningen kan vi kanskje driste oss til å se litt på hvordan vår venn, essayisten Michel de Montaigne mener vi kan håndtere angeren i vår arme sjel…


Den botferdige
Montaigne legger ikke noe i mellom når han skriver at: «Det som med rette kan anføres mot menneskene er at de selv i sin botferdige ensomhet er urene og fordervede. De stoler ikke på at de kan forbedre seg, selve soningen blir nesten like sykelig og brødefull som deres synd»

Vi er altså ikke bare «sparket ut i verden» på en slik måte at vi kan gjøre stor og betydelig skade på våre medmennesker, - når vi senere skal erkjenne våre synder er vi jaggu i stand til å hykle om vår egen syndsbevissthet og anger. «Men da», skriver Montaigne, «har vi ikke innsett hvor uskjønne våre laster er».


Forsoning
I bunnen av Montaignes tanker tror jeg der ligger en forestilling om at vi alltid kan prøve å forsone oss selv med det gale vi har foretatt oss. Med den vår urett har gått ut over. Foreldrerollen er full av slike hverdagssynder. Alle småbarnsforeldre har mistet besinnelsen etter forsøk nummer femti tusen på å få den håpefulle til å løfte ringen på doskåla når han skal tisse. Jeg tror Montaigne tenker seg følgende prosedyre når tordenværet mellom foreldre og barn er over:

Man tar kontakt, forklarer at man angrer, at det var galt å eksplodere, og at det er vrient å være voksen også. At det er umulig å gjøre alt rett alltid. Og ber om tilgivelse. På den måten erfarer også den håpefulle noe om det å være voksen og om hvordan man kan turnere egne feilgrep. Kanskje
Men en ting kommer vi ikke unna: Det skal gjøre vondt i sjelen å angre.

Musikken
Duke Ellington skrev musikk om alle sjelens mangfoldige stemninger. I denne utgaven av Studio Sokrates presenterer Knut Borge et par komposisjoner som står i sterk kontrast til dette at vi mennesker av og til hjemsøkes av anger:

1: Ring dem Bells
2: Mood Indigo