Britt Karin Larsen
Sangen om løpende hester
Tiden 1999
Bare tittelen vitner om at vi har med en poet å gjøre. De første linjene i romanen følger opp: "Veien, hva er det som skaper den, hva begynner den med, aller først, om ikke med et behov, en lengsel? Med vekten av en fot som får gresset til å bøye seg?"
Poetiske gjentagelser
Assosiasjoner til "Markens grøde" vil vel flere enn meg få, og de poetiske bildene, generaliseringene av natur, av kjærligheten, av døden, ja, av livet selv kommer i hopetall - i en slik grad at de truer med å ødelegge for hverandre, bli malen i stedet for unntakene.
En roman på sju hundre sider tåler ikke å ha nesten likelydende dikt på tredjehver side, men kanskje er følelsen av gjentakelse tilsiktet? For øvrig er stereotypien nettopp noe Britt Karin Larsen prøver å unngå i sin romantrilogi om taterne i Norge. Eller om de reisende, som taterne helst kaller seg selv.
Gjennom tre tjukke bind bretter forfatteren ut et hundretalls menneskeskjebner, en håndfull tater-følger skildres fra begynnelsen av dette århundret og helt frem til i dag. I blant blir det for mange navn, for mange historier å holde rede på, men heldigvis for leserne er noen av dem hovedfigurer, mennesker vi faktisk kommer under huden på.
Mytene er med
Og det er ingen ensidig historie Britt Karin Larsen vil fortelle. Mytene om taterne er med, javisst - at de skal være spesielt musikalske, at de er flinke med dyr, at de er raske med kniven og ellers durkdrevne handelsfolk.
Mytene om de fastboende er også der - bøndene som frykter det fremmede, skolebarn som mobber den som er annerledes - og ikke minst Den norske misjon for hjemløse, som har mange ødelagte liv på samvittigheten.
Tatt av misjonen
Fremdeles finnes det mennesker her i dette landet som ble "tatt" av misjonen som barn, bare fordi foreldrene var tatere. Fremdeles finnes det kvinner som mot sin vilje ble sterilisert, fordi de var "omstreifere" - eller lobotomert, fordi de satte seg til motverge da barna deres ble satt på barnehjem.
Dette er ikke bare fjern fortid - det er vår samtid: fremdeles benytter Kripos et arkiv som særskilt registrerer tatere.
Viktig forskningsarbeid
Britt Karin Larsens roman-trilogi gir et mangslungent bilde av de reisendes skjebne - i dette landet der vi tror ytringsfriheten står så sterkt.
Men sjelden har noen tater ytret seg offentlig, engstelig som dette folket har vært etter forfølgelse og overgrep. Nettopp derfor er Britt Karin Larsens arbeid så viktig, et forskningsarbeid, som i tillegg har avstedkommet gripende diktning.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2, 6. oktober 1999