Tor Åge Bringsværd
Samtaler med svart hund
Gyldendal 2003
Det finnes vel ikke den forfatter i Norges land som har skrevet så mye som Tor Åge Bringsværd. Og innenfor så mange genre! At han er lystig og lett på labben, vet vi. At han boltrer seg i historien, i myter og eventyr, og skaper sine egne univers også.
Men at han dertil kan hente frem bjørneklubba - spesielt i polemiske avisinnlegg til forsvar mot ytterligere rasering av velferdstilbudene i den lille drømmelandsbyen Hølen - det får vi understreket i årets overflødighetshorn av en bok, der forfatteren har hentet opp likt og ulikt fra skrivebordsskuffen. Det være seg nettopp debattinnlegg, taler, prologer, brokker av refuserte manus, eller små aforismer, skrevet ned av en mann som elsker ord. Som lever av dem, og som leker med dem.
Rufsete, men morsom
Taler, prologer og debattinnlegg er det mange av i boken. Her taler Bringsværd hos Norsk Barnebokinstitutt.
Og nettopp fordi Tor Åge Bringsværd er en slik raus, mangslungen og altomfattende forfatter, blir det vanskelig å si at noe burde vært utelatt. For enkelte tekster burdte strengt tatt det; de kan være for tids- og saksbundet, eller rett og slett uferdige forsøk, litt slappe i uttrykket. Men mengden og sammensetningen av alle disse tekstbitene viser forfatteren Tor Åge Bringsværd i all hans allsidige entusiasme.
Og dette er virkelig en bok som skaper entusiasme, skrevet av en mann som ikke kan la være å fortelle stadig nye historier. Derfor er også halvparten av boken fotnoter. Digresjonene er det mange av, hundemyter fra ulike verdensstrøk likeså. Retrieveren Sheba er en vennligsinnet samtalepartner, som i likhet med sitt forfattermenneske i blant har vanskelig for å skjule sitt overstrømmende vesen.
Ord, ord, ord!
Bokstaver og ord er det fineste vi har, for de kan gi oss hele verden. Og gjennom ordene er vi selv med på å skape den, på nytt og på nytt. Men ordene kan også bli forterpet, de kan bli til klisjéer og miste sitt innhold. Alle godord i verden til Tor Åge Bringsværd, som gjør sitt for at språket skal holde seg friskt og meningsfullt!
Smak bare på følgende små munnfuller:
"Poesien er et esel. Er det ikke på tide den sparker tilbake?"
"Først står jeg litt på det venstre benet. Nei. Så står jeg litt på det høyre. Nei. Vet sannelig ikke. For nok prøve venstre igjen. "Hei," sier folk som går forbi. "Så glad du ser ut i dag!""
"Han ville så gjerne ta tingene som de kom. Men der satt han og ventet."
"Verden er full av mennesker som leter etter ting de kan ta ille opp."
- eller dette, er ikke dette sitatet vakkert?
"Kall det aldri et nummer. Tall
har vi nok av. Det er ord
vi mangler"
Den ideelle nett-forfatter...
Boken blir på mange måter som en nettside, der du - om du skulle ønske det - for hvert avsnitt kan klikke deg videre til relaterte historier, til fordypning eller avsporing. Slik bør den også brukes. Godbitene bør nytes. Men ikke alle stykkene trenger å slukes i en og samme jafs.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2
12. februar 2003