Og Kathrine Johnsen, også kalt sameradioens mor, etablerte seg gjennom 50-60 og 70-tallet som den kjente og kjære radiostemmen. Hun og tidligere leder for NRK Samiradio Odd Mathis Hætta, utgjorde i flere år en hardtarbeidende duo som sørget for at sendingene kom på lufta til riktig tid.
- Sendingene var alltid direkte, og det var ikke mulig å foreta telefonintervjuer. Tilgangen på ferske aviser og musikk var begrenset, og programlederene måtte jobbe på spreng for å få nok stoff til sendingene som varte inntil 40 minutter, forteller Hætta.
Bak NRKs rygg
Lars Normann Sørensen - NRK-Tromsø (Foto: NTB / Scanpix)
Tilfeldigheter sørget for at Sameradioen ble etablert i 1946. Lars Normann Sørensen, som bestyrte NRK i Troms og Finnmark, fant ut at han ville sette i gang sendinger på samisk, og det gjorde han uten tillatelse fra ledelsen. Da ledelsen oppdaget dette, ble det innledet en strid som skulle vare i hele 15 år. Den offisielle norske politikken på den tiden gikk ut på at samene skulle legge av seg sitt språk og sin kultur og bli nordmenn "i sinn og skinn", og denne politikken ble også fulgt av kringkastingssjefen.
- Det betydde mye for samene å få sendinger på eget språk. Først og fremst fikk det samiske språket en offisiell status på en helt annen måte enn det noen gang tidligere hadde hatt, og det ga samene selvtillit til å bruke sitt eget språk i større grad.
Reporter Elisabeth Brun
Klikk på linken i medieboksen over for å høre Norgesglassets reporter Elisabeth Brun snakke med Odd Mathis Hætta om sameradioen.
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.