20 dresskledde mennesker sitter på fasjonable hotell Majestic i Cannes og diskuterer hvordan man kan gjøre mest mulig skade og ramponere et hus så spektakulært og visuelt vakkert som overhodet mulig.
«Er det noen som har prøvd å tenne opp en grill inne i en bil?» «Vi tenkte å grille pølser med napalm» «Pass dere for å dytte over oksygenflasker, det kan være litt for farlig»
For uinnvidde kan samtalen virke noe merkelig, men for forsamlingen later den til å være helt ordinær.
- Les også: TV- bransjen er samlet i Cannes
Ideutveksling
Vi er på workshop med produsenter fra hele verden. Felles for dem er at de alle lager det Trondheimsbaserte NRK-formatet «Ikke gjør dette hjemme».
– Da vi startet med «Ikke gjør dette hjemme» visste vi ikke gang at NRK drev med formatsalg. Etter at første sesong hadde begynt å gå på TV, ringte de plutselig fra Oslo, og spurte om hvorfor i alle dager vi ikke hadde sagt ifra om at NRK burde selge dette, forteller produsent Chris Veløy.
Mennene fra Oslo; utviklingssjef Ivar Ragne Jenssen og formatutvikler Ole Hedemann, tok programmet med til verdens største tv-messe MIPCOM i Cannes, og vips så dukket det opp avleggere av programmet rundt om i verden. Fem land utenfor Norge er i gang med produksjon, og syv andre vurderer å produsere egne versjoner av «Ikke gjør dette hjemme».
Nå er de alle samlet for å dele erfaringer av hverandre, og kanskje komme opp med noen nye ideer.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Myndighetene setter begrensninger
12 land er i ferd med å produsere eller vurderer å produsere «Ikke gjør dette hjemme». Mange av dem deltok på workshopen i Cannes.
Foto: Hege Bakken Riise / NRKDet å lage et program som tar sikte på å ødelegge stort og smått i populærvitenskapens, og underholdningens, navn, er utfordrende.
– Mange land møter byråkratiske utfordringer. I Danmark ga for eksempel myndighetene ikke tillatelse til å brenne ned og ødelegge huset helt, forklarer Veløy.
- Les også: Her brenner huset ned til grunnen
– I Canada har de på sin side veldig strenge fagforeninger, som fører til at programlederne kan delta på veldig lite. De fikk for eksempel ikke lov til å hoppe i senga – noe vi hadde barn til å gjøre her!
Programmet blir også gjort litt forskjellig i hvert sitt land. Tyskland har tonet ned vitenskapen, og fokusert mest på programmets underholdningsverdi, noe som gjorde at det nylig ble nominert til Komiprisen i hjemlandet.
– I Tyskland slet de lenge med å finne riktig location. Til slutt, bare fire uker før opptakene skulle begynne, fant de huset. Men så viste det seg at nærmeste nabo var en bensinstasjon, noe som naturlig nok bød på enkelte utfordringer, humrer Veløy.
Det norske produsentteamet legger likevel vekt på at alle må finne sin måte å gjøre ting på.
– Vi er opptatt av å la hvert land lage sin egen greie. Det er kulturforskjeller ute og går, og de nasjonale produsentene vet selv best hva som funker.
Danskene har for eksempel spesialisert seg på bruken av slow motion-bilder i serien sin. Promovideoen for programmet har over 2,5 millioner treff på Youtube. Se den her:
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
Pusset opp rønne
Mandag i neste uke starter Danmark opp produksjon av sin andre sesong. Nederland og Polen (som har kjøpt et stort hus sammen og produserer i hver sin del av huset) går i produksjon torsdag. Også i Canada er Discovery Channel i gang med produksjon av første sesong.
Chris Veløy har vært på besøk i Toronto for å se hvordan kanadierne gjør det, og å for å kunne guide dem underveis.
– De har funnet en gammel rønne av et hus, og så har de pusset det opp til tipp topp stand. Alt er helt nytt og fancy, det var nesten så jeg fikk litt dårlig magefølelse av å vite at alt bare skal ødelegges igjen, forteller han.
– I tillegg er det gøy å se hvor stort det er når en produsent som Discovery er involvert. De var 37 personer på opptak mot vårt team på ni i Norge. Alt er superprofesjonalisert, forklarer han.
Fungerer ikke i Japan
Produsent Chris Veløy forklarer hvordan man kan sette mange mikrobølgeovner oppå hverandre.
Foto: Hege Bakken Riise / NRKSelv om «Ikke gjør dette hjemme» nå tilbys mange internasjonale aktører, passer ikke formatet inn overalt. Forskjell i humor og religion spiller inn, samt andre kulturelle forskjeller.
Japan, som jo er kjent for sine grenseløse stuntprogrammer, skulle man kanskje tro at var et potensielt marked. Men i Japan er hjemmet nærmest hellig, dermed er en japansk versjon av «Ikke gjør dette hjemme» helt uaktuelt.
– De vi kan nå er nok de vi identifiserer oss mest med, det vil si USA og Nord-Europa. Muligens kan vi også nå et stykke østover, men konseptet fungerer ikke i Asia, og i Afrika har de ikke hus, smiler Veløy.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Velfungerende utviklingsklima
Utviklingssjef Ivar Ragne Jenssen med reklame for «Never ever do this at home» som det heter på engelsk.
Foto: Hege Bakken Riise / NRKUtviklingssjef Ivar Ragne Jenssen er stolt over å nå så langt med formatet.
– Det er vanvittig moro å gå på jobb om morgenen og kunne arbeide med noe som dette. Vi møter noen av de beste produsentene i Europa, og ser at våre produsenter fra Trondheim er på nivå med dem der ute.
Han mener likevel fokus for programutviklerne må være på det norske markedet.
– Vi har et utviklingsklima i NRK som er på internasjonalt nivå. Men vi tenker aldri internasjonalt når vi utvikler. Det som gjelder er å få det bra til i Norge, og så kommer resten som en bonus, avslutter Jenssen.
