Prøv å beholde verdigheten i denne!
Italiensk oppfinnelse
Det er fascinerende at en så enkel aktivitet som det å sitte kan avstedkomme så mange ulike og mer eller mindre avanserte innretninger. Sittesekken eller saccosekken, en italiensk oppfinnelse fra 1968, kan vel trygt sies å være blant de mindre avanserte: En sekk av kunstskinn fylt med isoporkuler.
Sekken kunne fåes i alle ønskelige farger, som på den tiden først og fremst betød rosa, mintgrønn, turkis og fersken. Til å begynne med sloss man om plassen - sittesekken var den desiderte favoritten foran TV'en.
Svett og ekkelt
Å sitte i en saccosekk fungerte omtrent på denne måten: Man ristet på sekken, satte seg godt til rette og kjente den behagelige varmen fra plastkulene. Men etter kort tid ble det heller svett og ekkelt og så begynte man umerkelig å gli nedover. Sakte, men sikkert. Å sette seg litt bakover bare utsatte det uunngåelige, å snu seg rundt etter potegull-bollen framskyndet det - før eller senere fant man alltid seg selv sprellende på gulvet med sekken under nakken.
Revnet
De dårlige sitteegenskapene betydde imidlertid ikke den endelige slutten på sittesekkens medlemsskap i sofagruppen hjemme hos oss. Endelikten kom først den dagen sekken revnet i sømmen midt under Norge Rundt, og sendte minst en million polystyrén-kuler flagrende rundt i stua. Det er over seksten år siden, men jeg finner fortsatt et par-tre slike kuler hver gang jeg rydder.