Så feil kan man ta

  HØR: Alt om Helges rasterutiner!  

 

Jeg har lest om det i avisen, og vi har snakket om det på jobben. Og vi er skjønt enige om at mange blir kastet nokså uforberedt ut i arbeidslivet. Og der går de på en smell eller to uten å skjønne helt hvorfor!

Det er nå en gang sånn at det meste må læres og mye kan misforstås!

Regelregulering

Første gangen jeg skulle på telttur i speideren dro jeg med meg et helt spann med vann på bussen. Det var jo ikke det jeg var blitt bedt om å gjøre, men det var sånn jeg hadde oppfattet det.

Men det er jo ikke nødvendig at folk skal bli stående og stumpe tafatt i døren bare fordi noen har glemt å forklare ett eller annet! Det er som å gå i kjelleren uten lommelykt, eller reise på hyttetur uten kondom: Hvis bare noen hadde sagt et ord eller to på forhånd kunne alt ha gått så mye, mye lettere.

Ta for eksempel spisepausen!

Og da mener jeg "Spisepausen". Altså den som foregår i slitne kroker eller i et rom med vindu ut mot en vei, eller en vegg eller noe annet trist. Den kan være vanskelig å finne ut av når du er ny og fersk, og ennå ikke kjenner reglene.

Jeg jobbet en gang på et lager, og der hadde vi en sånn krok: På veggen hang en gammal kalender for pipenøkler, og på gulvet sto et slitent bord med respatexplate. Vi hadde en samling umake stoler, og en ilter og sur kaffetrakter som sto og freste i en krok.

I disse inspirerende omgivelsene fikk jeg lov te å trøkke i meg en brødskive eller to omtrent midt på dagen. Det var en prøvelse! I hvert fall i begynnelsen. Ikke visste jeg hvem jeg kunne snakke med, eller hva jeg kunne snakke om, eller hva jeg burde ha på maten.

Pausetypologi

Jeg fant etter hvert ut at de jeg delte pausen med kunne puttes i tre båser:

- Han som leste avisen,
- de som spilte kort,
- og han som tøt!

Han som leste avisen satt stille og konsentrert og leste sin avis uten å ense verken støy eller ståk. Han brukte nøyaktig like lang tid på lesingen hver eneste dag, og mot slutten av pausen pleide han å senke avisen og si: "Nei og nei!", mens han ristet på hodet.

De som spilte kort var en sosial gjeng, som satt for seg selv og mente de var akkurat mange nok. De lo og koste seg med interne vitser og jovial dulting, mens de spilte lange spill som varte i mange uker. Poengene holdt de styr på i en liten bok som hadde sin faste plass i vindusposten sammen med kortstokken og en blyant.

Han som tøt, han tøt og maste med alle! Og siden jeg var ny i jobben var han den første jeg kom i kontakt med. Han skravlet i veg om svensker og dansker, og dieselmotorer og safting av bær… Om paven og kongen og den amerikanske president. .. Om fotball og håndball og fiske etter torsk og sei og makrell, og en bråte med andre ting som snek seg ubemerket inn det ene øret og ut igjen gjennom det andre. Jeg prøvde å smette inn en kommentar her og der, men da stoppet han opp, så på meg med et litt spørrende blikk, før han tok sats og fortsatte med tytingen sin. Til slutt lot jeg ham bare preke ferdig. Enkelt og greit!

Feil på feil...på feil

Den første feilen jeg gjorde var å sette meg på feil plass. Og den feilen gjorde jeg alt første dagen. Jeg tok plassen ved vinduet, like ved kortstokken. Det var ingen som sa noe den første dagen. Jeg tror det var en som kremtet den andre dagen, men den tredje dagen fikk jeg klar melding. Da hadde jeg nemlig forgrepet meg på kortstokken og begynt å legge kabal.

Den andre feilen jeg gjorde hadde med selve matpakken å gjøre. Nå vet jeg at mat som slutter på -oloni, -iellea eller -alat, ikke har noe i spisepausen å gjøre. Og at ting som slutter på -ølse eller -ost er helt greit. Men det visste jeg jo ikke den gangen!

Det som skjedde var at jeg og en annen fersking fant ut at vi ville bli sunne og friske! For å klare det la vi oss til med en enkel diett som besto av kål blandet med rå løk og spekesild. Denne duftende blandingen oppbevarte vi i hver vår isboks i garderobeskapet, og disse boksene tok vi med oss til spisepausen!

Det var ingen som sa et ord!

Men etter en uke hadde avisleseren sluttet å lese avisen. Kortspillerne hadde tatt med seg boken og blyanten og flyttet inn i kroken bak gaffeltrucken. Og Tytabrettet, han hadde fått noe helt nytt å snakke om resten av året!

Gode råd

Mitt råd til deg som er fersk og grønn, og står der med nøkkelen til ditt første garderobeskap i lommen, er ganske enkelt: Ligg lavt! Finn deg en plass som ingen andre gjør krav på, og hold kjeft helt til du skjønner hva det går i.

Men det visste du helt sikkert i fra før!

- Hilsen Helge