NRK Meny
Normal

Sikter mot stjernene

Sa Dingding imponerte med debuten i 2008, og fikk til overmål BBC-pris og stor internasjonal oppmerksomhet. Oppfølgeren er - dessverre - en overprodusert og skamløs flørt med alt som salgbart er.

Sa Dingding

Hun var slett ikke uinteressant, Sa Dingding. Opprinnelig er hun fra Indre Mongolia, med folkemusikkreferansene i orden, men bosatt i Beijing og med kremgodt selskap i den internasjonale popverdenen.

Fremmedartet

Debutplaten ”Alive” fikk store ord, BBC-pris, og kanskje var det ikke så rart. Den var akkurat så kinesisk og fremmedartet som den skulle være, samtidig som forsiktig elektronika fra produsentene gjorde at den krysset over til våre ører og radiokanaler. Oppfølgeren går i enda mer elektronisk, og samtidig i helt feil, retning.

Gode hjelpere?

Produsent Marius de Vries har jobbet med både Björk og Madonna, mens Paul Oakenfold gjør musikken klar for dansegulvet. Selv sier Sa Dingding at hun denne gangen har forsket dypere på kinesiske folkemusikktradisjoner. Hun synger på flere kinesiske språk, bruker et vell av tradisjonsinstrumenter og man er aldri i tvil om hvor hun kommer fra. Men produsentene gjør det de kan for å skjule det.

Mot stjernene

Flere har spådd Sa Dingding til Kinas første superstjerne. Kanskje de har rett. Men det er i tilfelle fordi hun er ung og glamorøs, ikke for tanken bak prosjektet eller for den distinkt kinesiske stemmeprakten. Jeg får ”Alexander Rybak på helium”-følelse noen ganger, mens jeg andre ganger hører dette for hva det er – skamløst kommersiell popmusikk. Og det er kanskje det som skal til?

Sa Dingding: "Harmony"
Wrasse records WRASS 247