Russelåter har blitt millionindustri. Flere aktører i platebransjen mener russens festmusikk kan sammenliknes med den opprørske punk-kulturen som herjet verdens ungdommer på 70-tallet.
– På samme måte som punken fikk mye tyn og punkere var den tidens rebeller, så er dette bare dagens versjon av det, sier markedsdirektør for Sony i Norge, Leif Ribe.
Han utdyper at musikk opp gjennom tiden har hatt evnen til å sjokkere samfunnet.
– Det er ikke noe nytt i det. Punk provoserte, akkurat som både Marilyn Manson gjorde på 90-tallet, Eminem gjorde på 2000-tallet og russelåtene gjør i dag, sier Ribe.
Opprørske tendenser
Han får støtte av Helene Skyberg i plateselskapet Universal. Hun synes det er gøy at russelåtene, i likhet med punk, skaper debatt.
– Det er nok noe i den opprørske tendensen. Russemusikken blir uglesett av bransjen og stikker seg litt ut, slik som punken gjorde, sier Skyberg, men legger til:
– Personlig synes jeg punkbevegelsen hadde et viktigere politisk budskap enn objektifiseringen i russelåttekstene. Jeg håper ikke diverse uttrykk som "luremus" og "gutta kaster mynt og cummer som kanoner" er politisk motivert.
– Helt fjern
En link mellom punk og russemusikk faller ikke i like god jord hos alle.
– Nei, den sammenlikningen er helt fjern, sier tidligere trommis i det norske punk-bandet Wannskrækk, Sola Johnsen.
Han er nå musikkprodusent i NRK P1 og trommis i DumDum boys. Han mener punkbevegelsen representerte noe som er mye større enn provokasjonene i dagens russelåter.
– Russelåtene handler vel for det meste om å ha seg. Punken dreide seg om identitet, i russelåtene ser jeg ikke noe av dette. Så det der holder ikke, sier Johnsen.
Han har liten tro på at dagens russ kommer til å føle en dyp nostalgi rundt russemusikken når de om tjue år ser tilbake.
– Pisser om kapp
Musikkanmelder og tidligere punk-vokalist Harald Fossberg er både enig og uenig i sammenlikningen.
– Jeg ser punksammenstillingen. De russelåtgutta banker jo ut låter kjapt og spontant med de midlene de har til rådighet. Men russelåtene er jo laget for å tjene penger, det var ikke punken, understreker Fossberg.
Han mener dessuten at en av de store forskjellene ligger i den kommersielle party-kulturen.
– Discomusikk var festmusikk. Punk var de som skulle ødelegge festen. De som lager russelåter kappes om å selge til høystbydene, fetstglad ungom. Men for all del, det er kanskje disse låtskrivernes måte å pisse om kapp på?
LES OGSÅ: