NRK Meny
Normal

Lydbok for orkester

Slemt og vakkert, tenksomt og underfundig – Rune Klakegg og Scheen Jazzorkester byr på lydboka God tro, feil frakk.

Rune Klakegg
Foto: presse

CD-anmeldelse: Scheen Jazzorkester - God tro, feil frakk

I en alder av 57 år holder Skienspianisten Rune Klakegg stadig posisjonen som en våre mest uklassifiserbare musikere og komponister. Med bakgrunn fra forunderlige grupper som Cutting Edge, Out to Lunch og Søyr viderefører nå Klakegg sin jakt på det uhørte med Scheen Jazzorkester - 13 proffmusikere som vet å virkeliggjøre klangkunst på tvers av tradisjoner og konvensjoner.

Scheen Jazzorkester
Foto: presse

Utfordrer

Med sin ”Lydbok for orkester” utfordrer Klakegg medspillerne til så vel solistisk som kollektiv improvisasjon, krevende samklang og dynamisk linjespill som et vanlig storband ellers ville hatt problemer med.

Scheen Jazzorkester låter da heller ikke som noe storband, men mer som et jazzmusikalsk kammerorkester - varmt og saftig, ikke minst gjennom Rune Klakeggs bruk av de tre trombonistene som opptrer i de forkjelligste kombinasjoner, for eksempel i kobling med fløyte og bassklarinett. Han vet også å eksponere orkestrets mange sterke solister, hvorav den unge André Kassen er først ut, virtuost og elegant på sopransax.

Janitsjar og trekkspill

Rune Klakegg
Foto: presse

Det bølger fra fritt klangkaos til latinrytmer og marsjtakt i helskeiv harmonisering som vil slå knockout på janitsjar-Norge i tidenes kulturkollisjon. Høydepunktet for meg er allikevel når Rune Klakegg forlater pianokrakken til fordel for trekkspill i dialog med veteran Guttorm Guttormsens altsax.

Underfundig

Torgeir Rebolledo Pedersen
Foto: Norsk Forfattersentrum

Musikken er både slem, stygg, tenksom og vakker – men allikevel hadde den tålt enda sterkere kontraster i uttrykket for å leve opp til platetittelen ”Lydbok for orkester”. Undertittelen ”God tro, feil frakk” får ellers dobbel betydning når stuntpoet Torgeir Rebolledo Pedersens underfundige tekster dukker opp – de kunne med fordel vært framført med mer temperament, sterkere timing og saftigere diksjon.

Best live?

Noe tilsvarende gjelder for øvrig også lydopptaket av både stemme og orkester, jeg savner en juicy sound og klangbehandling som kunne løftet produksjonen til ideens store høyder. Vi får komme oss på lanseringskonsertene i Oslo, Bø eller Skien i begynnelsen av februar – kanskje låter lydboka best live.