Hopp til innhold

For mye trøkk i filmuttrykket

«Rottenetter» beskriver et oljerelatert finansmiljø i Stavanger. Dersom dette skal være virkeligheten, er det sjokkerende.

Christian Rubeck (høyre) som Jonny Kristiansen og Fridtjov Såheim som Fredrik Sagen i Rottenetter
Foto: Trond Tønder, Foto/Copyright: Paradox/Nordisk Film

3 stjerner

«Rottenetter» er en film med selger-stereotyper. De viser seg gjennom fakter og væremåte, men i stor grad også gjennom hva de sier. Det er problematisk, for deler av dialogen er ubegripelig.

Lydsyke

Lyden er dårlig i perioder. Klarheten svekkes ytterligere ved at talen er ørlite usynkron med bilde til tider. Og en god del av diksjonen er dårlig. Det gjelder både i østlands- og vestlandsdialekter. Den norske lydsyken, kan vi kalle det.

Lydarbeid er blitt så enkelt i vår tid at norske filmprodusenter tar for lett på jobben. Vi hører det på resultatene. I «Rottenetter» er det til gjengjeld lagt på rikelig med bulder og trøkk til de tematiske høydepunktene, eller omvendt, det er kanskje for rikelig. Lyden overkjører noen fine detaljer. Det finnes noen av dem i filmen.

Ujevne skuespillere

Rottenetter

JONNY KRISTIANSEN: Christian Rubeck spiller hovedrollen i «Rottenetter». Her sammen med Silje Salomonsen.

Foto: Anne Lise Norheim

Filmen beretter om en ekstrem livsstil. Den handler om Nattens næringsliv, som Festivalavisa i Haugesund kalte det i årets siste utgave.

Filmen er ujevnt castet. Valget av skuespillere og typer er diskutabelt. Noe av spillet er for tydelig. Enkelte aktører betoner vulgariteten ganske voldsomt, mer voldsomt enn vi amatører tror det kan være blant mennesker i så pene omgivelser.

Råtassene i sorte dresser vasker ikke de hvite skjortene sine selv. I den grad de har et hjemmeliv, kan det være sammen med glamourmodeller og lignende rekvisitter. Jobben deres tar all tid, all oppmerksomhet og all samvittighet.

Kjøpesex

Jobb og sexliv går i ett, nesten. Det er kjøpesex. Omgang med mennesker utenfor miljøet, kan gi dem feil perspektiv på det der med jobb og penger og makt og nytelse.

De selger finansieringspakker og andre abstrakte produkt med oljerelasjon. Langt ute i næringskjeden et sted, i virkeligheten, lider mennesker som har vært utsatt for den industrien Sagen Brygge og Sagen Oil representerer.

Det er trolig benzen som har gitt senvirkninger. Vinnerne og taperne kommer ubehagelig nær hverandre i Arild Østin Ommundsens film. Det er den nærheten som legger drama til miljøtegningen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober