NRK Meny
Normal

Rosmersholm

Eirik Stubø har formet Ibsens "Rosmersholm" til en spennende thriller. Etter en litt stiv åpning ruller det eksistensielle dramaet ubønnhørlig over den skyldige mot en tragisk slutt.

Rosmersholm av Henrik Ibsen

Petronella Barker og Frøydis Armand som Rebekka West og Madame Helseth i Kari Gravklevs scenografi.

Foto: Erik Berg

”Rosmersholm” fra 1886, er kjent som Ibsens mest kompliserte stykke. Men på Nationaltheatret, i Eirik Stubøs regi, fremstår det nedkuttet og enkelt, renset for absolutt all ytre staffasje. Den store scenen har Kari Gravklev gjort mørk og tom, det er bare et vekslende lys som omgir skuespillerne. Rebekka Wests blomstrede, lette kjole forteller oss at det er sommer.

Et drama om verdivalg

”Rosmersholm” er et stykke om verdivalg. Valg mellom individets subjektive frihet i det moderne samfunnet satt opp mot de moralske verdier som gjennom lang tid har legitimert seg. Er det lov å tenke på egne behov først og fremst ? Ja, lærer Rebekka West bort til Rosmer. Han er fra en solid borgerlig slekt og vil nå frigjøre seg og andre.

Rosmers kone, Beate, har hoppet i fossen. Nå lever han alene med Rebekka West, som var fruens selskapsdame. Hun er nå hans store inspirasjonskilde – og – viser det seg, en som han elsker og vil gifte seg med.

Ugler i mosen

Rosmers svoger, rektor Kroll, prøver å få Rosmer med i sin konservative kamp mot de unge, radikale. Nå bringer han foruroligende informasjon om ting som Beate har sagt om Rebekka og hennes forhold til Rosmer. Når Rosmer også får vite om et merkelig brev som Beate har sendt til redaktør Mortensgård, en amoralsk oppkomling med et radikalt blad, ja da blir det vanskelig å fortsette å elske Rebekka.

Eirik Stubø har strøket i teksten, slik at den fremhever de to hovedkonfliktene: Kjærligheten mellom Rebekka og Rosmer på den ene siden, og kampen mellom de gamle verdier og de unge liberalerne og deres ønske om individuelle frihet. Nå oppleves dramaet som en blanding av en thriller og en rettssak med vitneføring.

Incest og mord

Forestillingen blir en spennende avsløring av kjensgjerninger om Rebekkas manipulasjon av avdøde Beate og den løgn hun har levet med sin stefar på. Etter at moren døde fikk de to et seksuelt forhold. Det blir gripende når Rebekka får vite at denne mannen hun levde med før hun kom til Rosmersholm, Dr. West, faktisk er hennes far. Han har bedratt henne til å leve incestuøst. Nå står fortiden iveien for fremtiden. Hun innser også at hun er skyld i Beates selvmord.

Nå sto hun foran sitt livs lykkeligste øyeblikk, Rosmer ville gifte seg med henne. Men fortiden gjør det umulig. Rosmer ser Rebekkas manipulasjon og taper troen på individets frihet. Når han ber Rebekka om et kjærlighetsbevis, sier hun at hun vil gå i fossen som Beate.

Petronella Barker

Petronella Barker blir den mest sentrale i teatersjef Eirik Stubøs versjon av "Rosmersholm". Hun leverer en nyansert og gripende prestasjon i rollen som 29 åringen Rebecca som innrømmer sin egoisme. "Jeg ville ha Beate vekk!"

Eindride Eidsvold er sterk men følsom som Rosmer som taper troen på individets frihet når han innser Rebekkas svik. Bjørn Floberg virket først som et dårlig valg som rektor Kroll – en solid, konservativ mann. Men når thrilleren ruller ut og han som bror til avdøde Beate blir en slags aktor, da fungerer Flobergs fordekte måte å være på ekstra godt. Den lett truende undertonen han er så god til, skaper spenning.

Frøydis Armand har alltid en sterk tilstedeværelse på scenen. Hun har den lille, men viktig rolle som madam Helseth – hun som ser alt og forstår alt.

Ole Johan Skjelbred spiller redaktør Peder Mortensgård. En oppkomling og opportunist som bare vil ha med Rosmer i sin radikale bevegelse om Rosmer er prest. Skjelbred gjorde en bra Mortensgård, men bør jobbe med diksjonen for at replikkene kommer tydeligere frem når han bruker dialekten sin.

Kai Remlov som idealisten Ulrik Brendel, er drømmeren som tilslutt gir oss Ibsens kritiske kommentar til den verdi-løse moderne tid. Han slår fast at tidens moderne mennesker er for smarte til å bære på verdier.

Rosmersholm av Henrik Ibsen. Premiere på hovedscenen Nationaltheatret 28.8.08