Se flere bilder fra turnéåpninga til Rolling Stones!Bilder: Stones lanserte sin nye turné!
Mick Jagger og The Rolling Stones har igjen lagt ut på en verdensomspennende turné. Foto: Mike Segar, Reuters / Scanpix.
Rolling Stones er verdens lengstspillende rockeband, og karene er nok blant de mest vitale rockerne over 60. På «A Bigger Bang» har de konservert sitt klassiske lydbilde, og fra første tone vet vi hva vi får: Opplagt og stødig rock, som likevel er høyst unnværlig for dem foretrekker bestemte Stones-perler fra slutten av 60- og tidlig 70-tallet.
Foroverlent rocka
Mange av låtene på «A Bigger Bang» er som «Oh no not you again», foroverlent rocka og med en rent for bugnende overflod av signatur-riff fra Keith Richards. Energien er upåklagelig, men problemet er at for mange låter verken fenger ordentlig eller fester seg. Innimellom blir det gjentagende og masete, og bandet koker en brukbar suppe på rustne rockeformler.
Politiske budskap er igjen akseptert i rocken og nesten blitt en nødvendighet for de aller største artistene. Rolling Stones skapte overskrifter i forkant av plateslippet med deres sikkert ektefølte Bush-kritikk i låten «Sweet Neocon». Den føles neppe som en trussel mot noe som helst i og med at dette er «A Bigger Bangs» desidert dårligste spor, med platte nødrim og det som kan være det verste refrenget i Rolling Stones historie.
Viser sin beste side
Det er når Stones roer det ned at de viser seg fra sin beste side denne gangen, med et knippe fine og sjelfylte melodier og stor vokal-innlevelse fra Mick Jagger.
Soulaktige «Laugh I nearly died», «Biggest Mistake» og første singel «Streets of Love» er rett og slett flotte og oppriktige poplåter som setter de røffere rockelåtene helt i skyggen.
Kulturnytt, NRK P2, 6. september 2005.