Bertine Zetlitz
«Rollerskating»
EMI
I motsetning til forrige CD «Sweet Injections», har Bertine kun jobbet med én produsent på «Rollerskating», nemlig norske Fred Ball. Han er best kjent som mannen bak Pleasure. De har skrevet alle låtene sammen, og Balls innflytelse har nok mye å si for hvordan hun har tonet ned den Björk-aktige eksperimenteringen til fordel for et mer poppete uttrykk.
Nakent
På kuttet «Want you» er Balls produksjon strippet i forhold til det glinsende overdådige soundet på forgjengeren. Låtene er også mye enklere, helt i tråd med den minimalistiske electro og disco-inspirerte synthpop-stilen Bertine og Ball har valgt.
Estetikken kjenner vi godt fra 80-tallet, likevel låter det av en eller annen grunn tidløst. Men det betyr ikke at alt på «Rollerskating» er bra. Så naken og enkel musikk krever mye av melodiene.
«Fake your beauty» fester seg riktignok raskt, men den blir fort enerverende ensformig. Mange av låtene på første halvdel av «Rollerskating» blir kun melodiske skisser med hip produksjon og et fett beat.
Mot slutten av platen roes det hele ned noen hakk, og det er her at vi finner de ordentlige perlene. De lekre og innsmigrende melodiene til «Wicked Wonderboys» og «Broken» har rett og slett flere lag og er mye rikere enn det som serveres tidligere på platen.
Sårbar Zetlitz
Tekstmessig viser Bertine Zetlitz en sårbar side som vi har sett lite til før, og artisten fremstår som skjørere og ikke så utspekulert og farlig feminin som før. Dette gjenspeiles også på omslagsdesignet, hvor Bertine nok en gang oppleves som en uhyre gjennomført og vel designet merkevare. Men "Rollerskating" viser også at hun har litt igjen før statusen som vår fremste popdiva er helt fortjent.
Kulturnytt, NRK P2, 2. november 2004