Hopp til innhold

Vant kvinnehjerter med godt språk

Hovedpersonen i «Rødt og svart» var en kvinnebedårer av de sjeldne. Da boken kom ut i 1830, ble den slaktet fordi helten var alt for kynisk.

Rødt og svart

Boken 'Rødt og svart' er knyttet sammen av to kjærlighetshistorier.

Foto: Gyldendal forlag

I Frankrike rundt 1830 fantes det to måter å komme seg opp og fram på. Den ene måten var gjennom soldatlivet. Den andre å bli katolsk prest. Men det finnes en tredje måte, hvis du er ung og vakker. Du kan slå deg opp gjennom kjærlighet.

Det handler om kjærlighet, mener professor Karin Gundersen, som har oversatt boken til norsk.

- Det eneste som står i hodet på ham i fengselet, like før han skal henrettes, er om han får besøk av sin kvinne. Så det er en veldig viktig kjærlighetsroman, Sier Karin Gundersen til Bok i P2.

Historien bygger på en kriminalsak fra 1827, der en ung mann ble dømt til døden for å ha forført en kvinne, og forsøkt å skyte henne i kirken under en gudstjeneste.

Den franske forfatteren Marie-Henrie Beyle, skrev under pseudonymet Stendhal. «Rødt og svart» er blitt et av hans mest kjente verker.

Får kvinnene til å falle

Rødt og svart

Boken 'Rødt og svart' er oversatt av Karin Gundersen.

Foto: Gyldendal forlag

Forfatteren hadde selv også godt drag på damer, selv om han ikke var svært pen. Han hadde derimot snakketøyet i svært god stand . Dette er en egenskap som begge kvinnene i historien faller for hos hovedpersonen Julien Sorel.

- Stendhal har skapt ham som en usedvanlig vakker, sjarmerende og energisk helt. Han er på mange måter en idealmann.

Helten i historien har menneskelige sider, både sympatiske og kyniske, og han er god til å snakke for seg.

- Det å kunne samtale med kvinnene blir fremhevet om veldig viktig overalt hos Stendhal, sier Gundersen.

Sjelden psykologisk innsikt

Stendhal

Malt portrett av Stendhal. I sin samtid var han mest kjent som kritiker.

Foto: Wikimedia Commons

Boken er antagelig den første i rekken av verdens store psykologiske romaner. Forfatteren skrev romanen 60 år før Sigmund Freuds «Psykoanalysen», da psykologien var i sin spede begynnelse.

Stendhal var i sin samtid mest kjent som kunstkritiker og anmelder. «Rødt og svart» ble slaktet, mest fordi helten var så kynisk og kald.

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche var den første som snakket om at Stendhal lå langt foran når det gjaldt kunnskap om menneskesjelen.

- Hovedpersonen er like uforutsigbar som oss mennesker, og dette er et eksempel på Stendhals psyklogiske innsikt, sier Karin Gundersen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober